Stort etterslep på vannredning

Stort etterslep på vannredning

Antallet druknede nærmer seg antallet trafikkdøde. Ekstremvær utfordrer oss med vannredning i vassdrag og sjø. Nestenulykker dysses ned. Like fullt er mangelen på elementært verneutstyr og opplæring betydelig.

Nå begynner antall omkomne ved drukning å nærme seg antall døde i trafikken. Det er selvsagt gledelig at antall trafikkdøde er så lavt etter mange år med satsning på bedre veier, sikrere biler og holdningsskapende arbeid. 102 personer døde som følge av drukning og 35 i brann i 2015. Samfunnet har brukt masse resurser på trafikkdøden og brann. Men hvor mye blir brukt på drukning? Svaret er at vi engang ikke har statistikk på dette området i Norge.
Sverige derimot har ganske god statistikk som vi trolig kan trekke paralleller til. I Sverige drukner ca. 35 prosent i innsjøer, 25 prosent i elver, 30 prosent i hav og 10 prosent er «annet». Ved utrykning til drukning i Sverige er 51 prosent av de forulykkede oppe på land når brannvesen ankommer mens 40 prosent er i overflaten og 9 prosent befinner seg under overflaten. Nå håper jeg at DSB forbereder BRIS til å gi oss litt mer svar på hvor og hvorfor folk drukner. Det er en forutsetning for å kunne jobbe mer målrettet på dette området.

 

Mangel på kompetanse og verneutstyr

Videre er det slik at brannmenn fortsatt rykker ut på drukningsulykker uten tørrdrakter, flytevester eller hjelmer. Noen ganger er det mangel på holdninger eller kunnskap, andre ganger er det arbeidsgiver som ikke har gitt mannskapene nødvendig opplæring og verneutstyr. Hvorfor er det fortsatt brannmannskaper som ikke har tilgang på nødvendig verneutstyr? På en arbeidsplass ble det stor ståhei fordi en gikk uten brannhjelm på et tak ved etterslokk av en trepall, et skadested hvor riskoen var lik null. Men ingen reagerer på at en brannmann står ved elvekanten av en stri elv uten vest i vanlig brannbekledning.
Vi har noen hellige kuer, men det som er verre er at vi har sorte hull. Jeg har reist mye rundt og holdt kurs i vannredning og hørt mange skrekkhistorier om nestenulykker. Skadesteder hvor redningsmennene måtte reddes før pasienten, og hvor de er nedkjølt og ute av stand til egenredning. Og brannmenn som reddes opp av helikopter. De fleste hendelsene skyldes mangel på kunnskap eller egnet verneutstyr. Kunnskap og verneutstyr som arbeidsgiver absolutt burde ha sett at vi trenger og sørget for at vi hadde.
Felles for mange av disse nestenulykkene er at de blir dysset ned. Det er ingen læring av å holde nestenulykker hemmelig. Er det mannskapene eller ledelsen som synes det er pinlig å ikke ha riktig kompetanse og utstyr?

Ekstremvær

Ekstrem flom kommer hele året, og det inntreffer langt oftere enn før. Ekstremværutstyr handles inn, men hva med mannskapene? Får de nødvendig opplæring og verneutstyr for å håndtere en situasjon ved eller i en flomelv? Vann i bevegelse krever kunnskap og egnet verneutstyr som vester og hjelmer beregnet på elv. Dette er verneutstyr som også er godt egnet til annen vann- og isredning. Oppblåsbare vester har ingen ting med ekstremvær å gjøre. En slik vest blir punktert og dratt av den personen som detter ut i elven. Flytevester for bruk under flom skal være beregnet for bruk i elv, det vil si at den skal bli på kroppen selv under påvirkning av de enorme kreftene som er i rennende vann. Vesten skal ha gode strammemuligheter og/eller skrittstropp, forsterkning over skuldre, mye oppdrift, hurtigutløsning av taufestepunktet og god synlighet. En standard flytevest vil ved påkjenningen fra kreftene i elven rakne i sømmer eller materialet og vesten dras av kroppen.
En grundig ROS-analyse vil kunne avdekke slike mangler på opplæring, øvelser og verneutstyr. Synliggjør behovene, skriv avvik og bruk ROS-verktøyet. Da flytter vi ansvar oppover der det hører hjemme.
 

Publisert: 02-03-2016
 

COMMENTS