Grottedykkerkurs – lærdom for brannvesenet?

Grottedykkerkurs – lærdom for brannvesenet?

Som redningsdykker i brannvesenet og aktiv dykker på fritiden hadde jeg i mange år lyst til å delta på et grottedykkerkurs. Det er ikke mange tilgjengelige grotter i Norge, heller ikke mange kurs. Men da dykkebutikken Fue.no satte opp to kurs i Pluragrotta i Nordland med en heltids grottedykkerinstruktør fra Mexico, ble det endelig kurs på meg.

I Norge er grottedykking lite utbredt sammenlignet med dykking i åpent vann. Jeg har ofte hørt mange si at slik type dykking er galskap, og det er noen viktige hensyn å ta. Når man dykker i vannfylte grotter kan man ikke gå direkte til overflaten ved en nødsituasjon, slik som man kan gjøre i sjøen og åpent vann. Dette betyr at man må returnere til der man startet. Det er også mørkt og vanskelig å navigere slik at man kan oppleve å ikke finne veien tilbake til der man startet. En nødsituasjon behøver ikke bare være et problem med at man ikke får pustegass, men feil på lykter kan gi store problemer da det ikke er noen form for naturlig lys i en grotte. Alle disse tingene gjør slik dykking krevende, men slett ikke umulig og langt fra galskap om man følger reglene for sikker dykking. 
Det er mange som har bidratt til utviklingen av grottedykking, blant annet utforskere av tørre grotter som møtte vannfylte deler som satte en stopper for videre utforskning, men også fra forskjellige miljøer rundt større grottesystemer som har drevet med utforskning.
Det ble etter hvert lagd fem grunnregler: 
– Alltid ha en sammenhengende line ut til utgangen.
– Ha minst tre lyskilder.
– Ikke dykk over din evne i forhold til dybde og ha tilstrekkelig pustegass. 
– Bruk bare en tredjedel av pustegassen og ha to tredjedeler til turen tilbake.
– Ikke dykk i grotter uten å ha utdannelse til det.  

Testet kontinuerlig
Etter lang tid med forberedelser og høye forventninger satte jeg og kollega Tom Andre Olsen kursen mot Pluradalen ved i Mo i Rana. 
Vel fremme ble vi møtt av instruktør Daniel Riordan som viste seg å være en omtenksom og veldig dyktig instruktør. Hans lange erfaring gjorde at kurset ble lærerikt. Utdanningsorganisasjonen, som Daniel tilhører, krever at man må være aktiv på et høyere nivå enn hva man skal undervise på. Dermed får man erfarne instruktører som kan knytte sammen teori, praksis og erfaring. 
Kurset besto av teorileksjoner, øvelser på land og dykk med innlagte øvelser og forskjellige senarioer. Øvelsene på land var ment å forberede oss på mange av de samme øvelsene som vi skulle gjøre under dykking. Mye av trening var fokusert rundt bruk av line. Bruk av line er viktig og helt sentralt i forhold til å kunne finne veien tilbake igjen. En annen ting som er viktig er de man dykker med. Samarbeid og oppgaveløsninger de i mellom står høyt i fokus. Vi måtte i simulert nullsikt løse en mengde oppgaver. Noen av dem var å finne veien ut sammen, finne savnet dykker, finne tilbake til lina osv. Da jeg etter gjennomføringen visste at dette skulle utføres under dykkinga, tenkte jeg at dette blir utfordrende. 

Spente og fulle av forventninger skulle vi ha vår første tur inn i en vannfylt grotte. Og for en skjønnhet, det er en helt annen verden vi kom inn i. Formet av tid og vann til noe som ikke ligner noe annet jeg har sett før. Jeg følte meg ganske privilegert som fikk muligheten til å oppleve dette og se noe så vakkert og utilgjengelig for de fleste andre.

Men plutselig ble idyllen dessverre brutt.  En av oss opplevde et eller annet form for problem som vi måtte håndtere og slik ble det på alle dykk under kurset. Dette var en del av målene til instruktøren som spilte inn ”problemene” underveis mens dykket foregikk. 
Vi fikk problemer av alle slag, mistet sikt, mistet lina, fikk problemer med kraner og ventiler osv. Alle disse momentene ble veldig godt simulert av instruktøren. De var veldig lærerike og man fikk kjenne det ganske godt på kroppen når man gjorde noen dårlige valg. Dette medførte at man ble godt kjent med de fleste feil som kan oppstå og hvordan man på best mulig måte løser de ulike problemene. Litt av tanken med dette er at man løser selv de enkleste problemer før det utvikler seg til å bli noe mer enn kun noe enkelt. 
Den kanskje vanskeligste øvelsen av alle var å frakte ut en skadet meddykker under mørke og vanskelige forhold og i et fiendtlig miljø. Jeg følte mange likheter til jobben og viktigheten av å være god på dette og godt forberedt når det som ikke skal skje faktisk skjer.  
Bilde 1

Gode erfaringer
Etter kurset satt vi igjen med mange gode erfaringer. Ikke alt var direkte overførbart til brannyrket, men det var noen viktige prinsipper som vi dro lærdom av. 
En spennende del av teorien handlet om analysering av ulykker og forstå hvor og hvorfor ulykkene skjer. Dette økte forståelsen av å forutse farer og identifisere risiko. Det gjorde oss mye mer bevisste på vår egen sikkerhet og det å gjøre bedre valg for å minske risiko. Å havne i en situasjon vi aldri har tenkt over eller gjort oss en tanke om hvordan vi skal løse hvis det skjer, kan utvikle seg til å bli vanskelig å løse.
Vi måtte på kurset bruke to separate luftkilder. Det vil si at vi hadde to flasker, to pusteventiler og to kilder til oppdrift som virket helt uavhengig av hverandre. 

Ekstra sikkerhet
Men hva gjør vi ved luftkutt under en røykdykkerinnsats i en kraftig brann? Vi har jo ingen reserve luftkilde. I de fleste tilfellene må da røykdykkerleder komme til unnsetning med kompislange. Men hvis det er feil på maske hjelper det ikke med kompisslange. Det kan benyttes en RIT-bag ( Les mer om RIT-baggen her) , men den er ikke med i innsatsen og det vil ta tid å få den fram. Røykdykkeren må så hjelpes ut. De fleste scenarioene vil medføre at vi ikke får luft eller blir eksponert for giftig brannrøyk. 
Ved lang innsatsvei bør det i mye større grad tas hensyn til at man kan trenge like mye eller mer tid og luft enn hva man brukte på vei inn. Dette vil variere fra oppdrag til oppdrag. Brukes det en gitt mengde luft inn, kan man regne med å bruke omtrent det samme tilbake igjen. Det bør også settes av luft til eventuelt uforutsette ting som kan dukke opp. 
Ved bruk av 1/3-regelen vil man bruke 1/3 inn, 1/3 ut og ha 1/3 igjen som sikkerhet. Dette vil i noen tilfeller være i overkant av hva som trengs som sikkerhet, men det er en god regel som kan hjelpe oss hvis vi forstår prinsippet. Det kan i noen tilfeller ved lang innsatsvei være ufornuftig å snu på 50 eller 100 bar.   
For meg så var dette en veldig flott og lærerik uke. Siden vi i brannvesen rundt omkring i Norge har veldig mange forskjellige hobbyer og ting vi bruker fritiden vår på så er det utrolig mye lærdom og erfaringer som kan og som blir tatt med og brukt i yrket vårt. Bruk det du kan og husk at det har en verdi. 

COMMENTS