Voldsomme inntrykk etter helikopterulykken

Voldsomme inntrykk etter helikopterulykken

13 menneskeliv gikk tapt da et Super Puma helikopter styrtet i Øygarden 29. april. Øygarden brannvesen, og nabobrannvesenene Sotra IKS og Bergen brannvesen fikk en krevende oppgave med voldsomme inntrykk og et stort mediatrykk.

Øygarden brannvesen består av 23 deltidsmannskaper samt brannsjef Jan Gaute Haug og leder beredskap Jarl Hestad. Brannvesenet har mannskapsbil, tankbil, utstyrsbil og båt.
Jarl Hestad var overbefal 29. april. Det første hintet om ulykken fikk han på en lokal vakttelefon fra en brannmann som så sterk røykutvikling i området ved Turøy. Det er ikke uvanlig for årstiden med lyngbrann i området og Hestad satte kursen utover. Litt senere kom først melding om arbeidsulykke før det meldt om mulig helikopterstyrt. Sotra brannvern hadde da fått meldingen klokka 11.59 og var på vei med mannskapsbil.
    •    Det som møtte meg var et uoversiktlig skadested med flere vitner som var sterkt preget. De hadde et stort behov for å fortelle hva de hadde sett og jeg fikk bruddstykker av hendelsesforløpet. Sotra brannvesen IKS hadde allerede kommet frem og begynte å etablere seg for innsats. Jeg kunne selv se at det brant på en holme og at det lå helikopterdeler og mennesker i vannet, sier Hestad.
Første tiltak var å sende utrykningsleder og mannskap fra Sotra til holmen med båt for å få oversikt. Man var usikre på om mesteparten av helikopteret hadde havnet i sjøen.
    •    Vi hadde i innledningsfasen et reelt håp om å redde liv, men tilbakemeldingene vi fikk fra mannskapene gjorde at vi innså at mulighetene var små. Likevel valgte vi å fortsette med redningsoperasjonen fordi så mye var uklart. Blant annet visste vi ikke helikoptertypen og antall personer.
15 minutter etter første melding var mange brannmannskaper fra Sotra og Øygarden på plass og man begynte å organisere skadestedet. En utrykningsleder fra Sotra ledet arbeidet på holmen, mens utrykningsleder fra Øygarden ledet innsatsen på land. Logistikk ble fort en viktig del av håndteringa av hendelsen og det ble avsatt egne ressurser til dette. Overbefal brann fungerte som innsatsleder og etablerte seg sammen med leder helse i KO.
    •    Overflatereddere fra Sotra startet tidlig søk i vannet. Senere kom redningsdykkere med lederstøtte for disse, støtteenhet, brannbåt og dykkerbåt fra Bergen til skadestedet og bisto med søk. Alt samarbeid på tvers av brannvesen gikk helt sømløst og vi styrte ressursene sammen, sier Hestad.
 

Risikovurdering

En rask tiltagende sønnavind gjorde at brannen på holmen utviklet seg og man måtte sette inn flere brannmannskaper der. Samtidig ble det gjort en risikovurdering.
    •    Åtte brannmannskaper jobbet med brannslokking på holmen samtidig som de dro omkomne på land. På et tidspunkt var røyken så tett at de måtte jobbe med masker. På skadestedet lå en tank som det kom smell fra. Det var også strømmaster i området en måtte ta hensyn til. Dette ble det opplyst om så man holdt avstand til dette.
35- 40 minutter ut i innsatsen kunne man konstatere at de hadde god oversikt og kontroll på brannen. På det tidspunktet hadde også politiet kommet til stedet og man hadde etablert ILKO.
    •    Da vi fikk samlet oss og diskutert, så vi raskt at dette ble en langvarig aksjon og vi begynte å planlegge for det. Skadeområdet kunne potensielt være på en kvadratkilometer med deler av kropper spredt utover. Det første tallet på antall mennesker var maks antallet som helikopteret kan ta, 23 personer. Deretter ble det skalert ned til 17 før det etter halvannen time ble fastslått at det var 13 personer. 

 

Tung oppgave

Den voldsomme helikopterstyrten gjorde at arbeidet med å ta hånd om de omkomne ble følelsesmessig sterkt.
    •    I startfasen var det en redningsinnsats og da ble alle ressurser satt inn i ulike oppgaver, men senere i innsatsen satt vi fokus på å verne mannskap der det var mulig. I forhold til å ta hånd om omkomne forklarte vi oppgaven og sa at det var helt greit å si nei, men alle sa ja. Alle ville bidra og de som hadde startet innsatsen var veldig bestemt på å avslutte den også, ikke minst for å verne andre mannskaper. Vi vil spesielt trekke fram overflateredderne fra Sotra og redningsdykkerne fra Bergen som hadde en tøff innsats, sier Hestad.
Etter innsatsen har det vært kjørt flere samlinger.
    •    Vi kjørte en defusing for egne mannskap rett etter ulykken. Etter dette arrangerte vi et felles opplegg med Sotra brannvern IKS der vi engasjerte Senter for krisepsykologi som har god erfaring med slikt arbeid. De har kjørt gruppesamtaler og vil fortsette videre med oppfølging. Vi etablerte også en egen debriefingsgruppe for de som var ledere på ulykken, sier brannsjef Haug.
 

Krevende kommunikasjon

Mediatrykket ble raskt veldig stort og satte innsatsledelsen under press.
    •    Mediatrykket ble enormt med både lokale og nasjonale media og det er på mange måter fascinerende å se hvordan de jobber. Som et lite brannvesen er vi ikke rustet til å håndtere et slikt trykk og vi måtte lage oss en mediastrategi underveis. 110-sentralen tok også og besvarte mange henvendelser, men på sikt burde vi ha en regional mediakontakt som kunne tatt mye av trykket og bistått lokal ledelse, sier Hestad. 
Den fysiske kommunikasjonen mellom alle ressursene ble også noe krevende.
    •    I en slik hendelse blir det fort umulig for en leder å alene styre innsatsen og fungere i ILKO. Det er derfor viktig at en raskt knytter til seg lederstøtte fra egen etat. En erfarte også at sambandsdisplin i stabsmøter var viktig for å være effektive.

    •    Nødnettet er veldig bra og uten det hadde vi fått store problemer, men vi har fortsatt ikke tatt i bruk alle muligheter som nødnett gir. Vi prøvde å få kontakt med Røde Kors og redningsselskapet på talegruppe SamRed, men det tok tid og var vanskelig. I tillegg hadde vi utfordringen med land og sjøressurser som jobber på hvert sitt samband. Alt i alt er nødnett er flott verktøy, men det har potensiale til å bli brukt enda bedre.

 

Samhandlingen god

En klar suksessfaktor i en krevende innsats var den gode samhandlingen mellom brannvesen og andre nødetater.
    •    Samhandlingen fungerte veldig bra. Vi har samøvd lokalt blant annet gjennom PLIVO-konseptet og samøvelser mot oljeanleggene i kommunen, og kjenner hverandre godt. Det så vi klart resultater av på innsatsen. Det som kan forbedres er å etablere en regional lederstøtte og tidligere tenke ELS-prinsippet. Regional støtte er viktig og den støtten som Bergen brannvesen leverte med dykkere og brannbåt var veldig god. Vi fikk også muligheten til å prøve deres nye innsatsstøtteenhet, hvor vi etablerte ILKO og kunne bruke tekniske hjelpemidler for kommunikasjon og oversikt, avslutter Hestad.  

Tidligere innlegg

COMMENTS