Fag
|
OBS. Når du har klikket på linken "Les mer" kan det hende at du blir nødt til å scrolle deg opp til begynnelsen av artikkelen. Dette er et problem som vil bli rettet i løpet av kort tid. |
|
|
| Bygging av innsatsorganisasjonen |
 |
Hensikten, målet og grunnlaget for én felles organisasjonsmodell for alle norske brannvesen er: Optimal sikkerhet for innsatsmannskap. Modellen må være slik vi rent faktisk organiserer oss i dag og alltid har gjort. Vi må bli gode til å organisere oss selv først og fremst der vi selv bestemmer. Organiseringen må bli et positivt verktøy ved aksjoner der vi bistår hverandre, og ikke et hinder. Brannsjef Guttorm Liebe, Skien brann- og feiervesen |
| Urban tauredning |
 |
Brannvesenet i Nord - Aurdal har i lengre tid jobbet med å etablere en lokal tauredningskapasitet. Utgangspunktet var å gjøre oss bedre rustet til å håndtere innsats i sikringskrevende miljø. Vi ønsket å forbedre vår egen evne til å sikre oss selv, men så også behovet for å foreta en sikker evakuering av pasienten.
Tomas Adam, deltidsbrannmann |
| Oktan |
|
I artikkelen om metan, etan, propan og butan i "Brannmannen" 5/07 antydet jeg at vi kunne se nærmere på oktan, og her er artikkelen. Einar K. Gjessing |
| Trygt og effektivt arbeid ved sammenraste bygninger |
 |
Ved et jord- og leireskred som rammer et bebygd område, vil det stilles store krav til innsatspersonellets evne til å gjennomføre en trygg og effektiv livreddende innsats. Del 1 av denne artikkelen ser på årsaker, utfordringer og utdanning. Del 2 tar for seg teknikk og taktikk.
Jan Egil Greenwood, |
| Trygt og effektivt arbeid ved sammenraste bygninger (del2) |
 |
Ved et jord- og leireskred som rammer et bebygd område, vil det stilles store krav til innsatspersonellets evne til å gjennomføre en trygg og effektiv livreddende innsats. Del 1 av artikkelen så på årsaker, utfordringer og utdanning. Del 2 tar for seg teknikk og taktikk.
Jan Egil Greenwood, |
| Skogbrann og skogbrannvern |
 |
Ved bestemte klimatiske forhold er skogen brennbar, det betyr at skogen må ses på som brannobjekt. Antallet skogbranner i Norge varierer fra år til år, fra bare noen hundre opp til to tusen. De fleste skogbranner er imidlertid små.
Even Skredsvig, senioringeniør |
| Skumslokking - brannvesenets stebarn? |
 |
Skum til brannslokking er ikke noe nytt tema, men vet vi egentlig nok om dette slokkemiddelet som har fatt nye egenskaper og bruksomrader i de senere år. Artikkelen er oversatt av Lars Brenden fra det Svenske Rädningsvärkets hefte; "At Släcka med skum". Forfatter er Mats Rosander og Krister Giselsson. |
Fareklasser og faresedler
 |
Alle kolli eller tanker med farlig- gods skal være merket med faresedler som viser primær fare. Faresedlene følger klassifiseringen i henhold til ADR-regelverket, men klassene er i tillegg delt inn i et antall undergrupper. Faresedlene angir også hvilken undergruppe varen tilhører. For innsatsmannskaper er det viktig å ha en kunnskap om de forskjellige klassene og hvilke farer som kan oppstå ved en brann eller ulykke. Odd Jørgensen, underbrannrnester Oslo brann- og redningsetat |
| Ulykker med ammoniakk kan skje |
 |
Ammoniakk er en hyppig anvendt gass som brukes både i industrien og i landbruket. Den transporteres både på bil og jernbane i store mengder, og ulykker med ammoniakk kan skje. Som alle andre gasser har den sine egenskaper som man som redningspersonell må ha kunnskap om når ulykken er ute.
Odd Jørgensen, røykdykkerleder, Oslo brannvesen |
| Vannføring og trykktap del 1 av 6 |
 |
Som slokkemiddel er vannet det mest brukte i alle brannvesen verden over. Vannet er derfor en av våre viktigste ressurser på et brann/skadested. Det viser seg imidlertid at brannvesenet ofte har "store problemer med vannforsyningen under store branner som krever mye vann, eller der avstanden fra vannkilden til brannstedet er uforholdsmessig lang.
Dag Myhr, underbrannmester, Oslo brann- og redningsetat |
| Vannføring og trykktap del 2 av 6 |
|
I forrige nummer av "Brannmannen" gikk vi gjennom prinsippene for sentrifugalpumpenes oppbygging og virkemåte. Vi skal i dette nummeret ta for de mest brukte "evakueringsanordninger" som er påmontert sentrifugalpumpene.
Dag Myhr, underbrannmester, Oslo brann- og redningsetat
|
| Vannføring og trykktap del 3 av 6 |
|
I forrige nummer av "Brannmannen" gikk vi gjennom evakueringsanordninger for sentrifugalpumper. Vi skal i dette nummeret gå gjennom rutiner og prinsipper for pumpekjøring.
Dag Myhr, underbrannmester, Oslo brann- og redningsetat
|
| Vannføring og trykktap del 4 av 6 |
|
I dette nummeret av brannmannen skal vi ta for oss vannføring og trykktap i brannslanger. Det er viktig å ha forståelsen av hvordan ting fungerer for å få et godt resultat ute på skadestedet.
Dag Myhr, underbrannmester, Oslo brann- og redningsetat
|
| Vannføring og trykktap del 5 av 6 |
|
Som nevnt i forrige utgave av "Brannmannen" der motorpumpens utgangstrykk blir fordelt mellom strålerørstrykk, trykktap i slangen og terrengstigning dersom denne forefinnes, skal vi bruke håndreglene for å beregne nødvendig utgangstrykk på motorpumpen som vist på illustrasjonen over.
Dag Myhr, underbrannmester, Oslo brann- og redningsetat.
|
| Vannføring og trykktap del 6 av 6 |
|
"Brannmannen" vil i dette nummer avslutte sitt tema "Vannføring og trykktap" ved å ta for seg begrepet seriekjøring / trykkforsterkning.
Dag Myhr, underbrannmester
|
| Elektrisitet og brannyrket |
 |
Det er sagt at "ilden er en god tjener, men en slett herre". Man kan i enda sterkere grad si det samme om elektrisiteten. Ilden kan vi som regel både se, lukte og høre enten den er i vår tjeneste eller utfolder seg i frihet. Elektrisiteten kan vi ikke oppfatte med de samme sansene. Steinar Jøransen, brannformann Oslo brannvesen |
Slokkemidler
 |
Ved valg av slokkemiddel må man ha inngående kjennskap til de forskjellige slokkemidler. Det man bør kjenne til er: Jan Erik Andersen Underbrannmester Oslo brann- og redningsetat |
Smittefare
 |
AIDS og hepatitt er begge sykdommer som kan være alvorlige, og som vi ikke ønsker å bli smittet av. De er begge sykdommer som kan skape frykt. Vi som redningsmannskaper har kanskje en ekstra uro for at vi skal bli utsatt eller smittet gjennom var jobb. For eksempel ved trafikkulykker eller ved røykdykking hvor det kan være fare for å stikke seg på urene spreyter med blod. Alvorlighetsgraden av dette er likevel av en annen grad i dag, enn for bare noen år siden. Dette skyldes nye medikamenter som er kommet de senere år.
Håvard Bakken "Brannmannen" |
| Innsats ved farlig- gods ulykker |
 |
Dette er et tema som er skremmende for de fleste av oss, og det er mange utfordringer innsatsledelsen og mannskaper vil møte.
Jan Erik Andersen Redningsleder Oslo brann- og redningsetat |
| Brann i metaller |
 |
Branner i metaller er ikke det man vanligvis kommer bort i, men disse brannene kan være desto vanskeligere å handtere når de oppstår. Et av metallene, magnesium brukes mer og mer i bilproduksjonen. Mange brannfolk har nok erfart problemene med å slokke brann i motoren i de gamle VW-boblene som var laget av magnesium. Den lave vekten til metallet gjør at det også brukes i mange andre produkter.
Jan Erik Andersen Underbrannmester Oslo brann- og redningsetat |
| Å lese brannbildet |
 |
Som leser av "Brannmannen" og andre fagtidsskrifter ser jeg fra tid til annen at begrepene overtenning, branngassantennelse og branngasseksplosjon blir brukt for å beskrive en brann eller et branntilløp. Begrepene blir brukt om hverandre, og i noen tilfeller helt galt. For oss brannfolk er det viktig at de riktige begrepene blir benyttet, ikke minst på skadestedet. Å lese brannbildet riktig, er avgjørende for utfallet av brannen. Jeg skal prøve å definere og klargjøre disse begrepene.
Steinar Jøransen overbrannmester Oslo brann- og redningsetat |
Væskebalansen
 |
Å drikke tilstrekkelig med væske er viktig for alle som er røykdykkere. Ikke bare for å unngå de skadene man kan pådra seg av for høy kroppstemperatur og utmattelse, men også for å øke prestasjonsevnen sin.
Odd Jørgensen, røykdykkerleder, Oslo brannvesen |
| Ta forgiftningsfaren alvorlig |
 |
Undertegnede har i de siste årene vært involvert i to alvorlige forgiftningssaker i forbindelse med brann og dekomponering av plastprodukter. Kort kan nevnes saken med termokannen på Kriminalpolitisentralen den 27. januar 1990, hvor Kripos-betjent Liv Hilde Drugli fikk en alvorlig skade. Det er et tankekors at det tok syv år og en belastende rettssak før hun ble tilkjent en erstatning for et delvis ødelagt liv og en karriere i politiet.
Marlow Hansen. pensjonert overbrannmester. Oslo brann- og redningsetat |
| Med hjertet i brann |
 |
Utøvelse av brannmannsyrket er til tider en hard påkjenning for kroppen. Flere undersøkelser har vist økt risiko for koronar hjertesykdom og plutselig død (dødsfall innen én time fra symptomstart) for denne og tilsvarende yrkesgrupper hvor man utsettes for høyt psykisk og fysisk stress, oftest uten å være mentalt og/eller fysisk forberedt på det.
Ulrik Wisløff, Institutt for fysiologi og biommedisinsk teknikk, NTNU, og Stein Yttereng, Trondheim Brannvesen |
| Alle tunneler vil ha en brann i sin levetid Brannsikkerhet i tunneler |
 |
Det er en honnør til utbyggere, eiere og brukere at det overveiende antall reiser gjennom tunneler foregår uten ulykker. Dette må likevel ikke føre til selvtilfredshet. Et stort antall ulykker i vei- og jernbanetunneler har nok ført til at dette ikke vil skje. Vi må lære av de ulykkene som har skjedd. Geir Dahle |
| Skum - ikke bare til væskebranner |
 |
Er skumslokking fortsatt brannvesenets stebarn? Ja vil nok flere mene. Jeg vil bygge videre på tidligere artikler i "Brannmannen" om skum og belyse hvilke muligheter vi har ved bruk av skumvæskekonsentrater på de ulike skadesteder.
Steinar Jørandsen, brannkonstabel |
Transport av dypkjølte kondenserte gasser
 |
Når større mengder gass blir transportert, er det enten som dypkjølt kondensert eller bare kondensert For å forklare forskjellen, må vi kjenne noen fysiske lover. Alle gasser har en kritisk temperatur som er den høyeste temperatur hvor gassen kan kondenseres og gå over i væskeform. Det laveste trykk som må til for å kondensere gassen, er det kritiske trykk.
Odd Jørgensen, Underbrannmester, Oslo brann- og redningsetat |
Støveksplosjoner
 |
Støveksplosjoner er et forholdsvis sjeldent fenomen, men følgene av slike eksplosjoner kan bli enorme, og det er derfor nyttig å vite hva som forårsaker disse samt hvilke forholdsregler man bør ta. Det har i Norge vært mange tilfeller av støveksplosjoner siden krigen og disse har i flere tilfeller ført til store skader og tap av menneskeliv. Lars Brenden, «Brannmannen» |
| Slokkerøyk - inerte aerosoler |
 |
Substitutter til halonanlegg har blitt mer fremtredende etter at Montreal- protokollen trådde i kraft i 1987. På grunn av haloners påvirkning på det ytre miljø, er det blitt satt strenge restriksjoner på halon som slokkemiddel. Det har derfor i de senere år blitt forsket mye på slokkemidler som kan erstatte halon. Forskningen dreier seg om å finne helt nye slokkemidler og å modifisere andre slokkemidler som har vært i bruk lenge. Spesielt er det blitt arbeidet mye på områder omkring vanntåke og gassformige slokkemidler, herunder inerte aerosoler eller slokkerøyk.
Anders L. Blakseth, leder forebyggende avdeling, Sotra brannvern. |
Argonite
 |
I de to foregående utgavene av "Brannmannen"; har jeg redegjort for utfasing av Halon og kriterier for de nye slokkemidlene, Inergen og Halotron. Denne gangen tar vi for oss Argonite.
Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen |
Brann i eksplosiver
 |
I denne utgaven av «Trinn for trinn» vil vi ta for oss brann i eksplosiver og forholdsregler vi bør ta. Eksplosiver er vanligvis håndtert med stor respekt fordi konsekvensene av et uhell er så store og derfor er det viktig for innsatspersonell å forholde seg riktig.
|
| Betong og eksplosiv avskalling |
 |
Problematikken "eksplosiv avskalling" er ikke ny, men er blitt aktualisert i den senere tid gjennom forskning på betongens branntekniske egenskaper i forbindelse med tunnelbranner.
Roy Larsen, "Brannmannen" |
Inergen
 |
Som vi vet ble det ved Montreal-protokollen (ratifisert av 90 land) fastsatt at halon, som er en av KFK-gassene, (klor, fluor og karbon) skulle fases ut som slokkemiddel, sluttdato ble fastsatt til 1.1.2000. Grunnen er at det viste seg at halon har en nedbrytende effekt på ozon-(02)laget i atmosfæren. Som kjent beskytter ozonet oss mot for sterk ultrafiolett stråling.
Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen |
Overflateredning
 |
Det er et faktum at en stor del av de innsatsene redningsdykkere blir tilkalt på ikke medfører dykking, men assistanse i overflaten.
Ronny Arnesen, brannkonstabel og redningsdykker, Oslo brann- og redningsetat |
| Overflateredning i rennende vann |
 |
Redningsaksjoner i rennende vann utsetter redningsmannskapene for mange farer. Så langt har ulykkene uteblitt i Norge, men internasjonalt er dette et felt hvor flere redningsaksjoner har endt tragisk for redningspersonellet. Kunnskapene om det våte elementet i bevegelse er alt for liten i Norge og jeg vil i denne artikkelen prøve å belyse de største faremomentene og de mest elementære teknikkene.
Lars Fossum, redningsdykker, Oslo brann- og redningsetat |
| Teori for reduksjon av passiv brannbeskyttelse ved bruk av vann |
|
Dagens OD-regelverk tillater ikke at aktive brannslokkesystemer erstatter passive tiltak ved dimensjonering av ulykkeslast.
Jonas Eriksen og Raymond Netland |
Vanntåke
 |
I denne artikkelserien har vi tatt for oss Inergen, Halotron, Argonite og Novec 1230. De er, som beskrevet, alle gasser med forskjellige fysiske og kjemiske egenskaper, har delvis forskjellig slokkevirkning og har forskjellige innvirkninger på den menneskelige organismen og på miljøet.
Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen |
Halotron
 |
Navnet skulle være kjent for "Brannmannens" lesere fra annonser i bladet. Den presise betegnelsen på slokkemiddelet er HALOTRON 11 FS 49 C2. Den samme type Halotron er også kjent under betegnelsen HALOTRON II B.
Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen |
| Oksygen |
 |
Oksygen forekommer naturlig i luften, ca. 21 vol. %. Ved nedkjøling av luft er oksygen den første gassen som kondenseres, ved - 183o C, og skilles ut på denne måten. Den renses og transporteres i nedkjølt form i større mengder. Flytende oksygen produseres i Norge.
Einar Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen |
| Karbondioksid |
| Karbondioksid har vært i markedet som slokkemiddel lenge før Halon, har vært der hele tiden og har nå fått en viss renessanse etter at Halon ble tatt av markedet. Det passer derfor godt å starte med karbondioksid i denne nye serien om industrigasser da den danner en naturlig overgang fra slokkemiddel til industrigass.
Einar Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen |
Novec 1230
 |
Tidligere har vi i denne artikkelserien tatt for oss Inergen, Halotron og Argonite. Nå er turen kommet til Novec 1230.
Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen |
| Acetylen |
 |
Industrigassene kan deles inn i forskjellige grupper. En av inndelingene er: - komprimerte (eks. oksygen) - kryogene (nedkjølt under - 75 oC ), for eksempel oksygen i flytende form. - kondenserte (eks. propan) - oppløste (eks. acetylen) Einar Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen |
| ACETYLEN - flasker ved brann |
 |
NB! Avhengig av omstendighetene blir innsatsen forskjellig. Nedenfor er vist passiv (A) og aktiv (B) framgangsmåte. Vurdér!
|
Savnet røykdykker
 |
En røykdykker mister slangen og roter seg bort i bygningsmassen. Radiokontakten opphører og etter en stund kan katastrofen være et faktum.
Roy Larsen Tidsskriftet Brannmannen |
| Acetylen - Beskytning - en tryggere måte |
|
Beskytning av varmepåvirkede gassflasker er en stabil, sikker og tryggere måte enn tradisjonell passiv innsats hvis forutsetningene ligger til grunn.
Eirik Evensen, varabrannsjef |
| Propan |
 |
Dette er den fjerde artikkelen i serien om industrigassene. "Brannmannen" hadde også i år 2000 er artikkel om propan, så dette blir delvis en repetisjon, men for systematikkens skyld kommer denne artikkelen med samme oppsettet som de andre artiklene i serien. Einar Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen |
Propan 2
 |
Den " vanlige mann i gata " tenker på propan som en brennbar gass lagret på beholdere fra de minste engangsbeholdere med 190 gram propan eller butan- blanding og oppover til flasker med 17 kg propan beregnet til hytte eller campingbruk. Det er ikke mange som tenker på at "gassen" inne i beholderen er i væskefase.
Jan Erik Andersen, Underbrannmester Oslo brann- og redningsetat |
Klor
 |
Dette er den 5. artikkelen i serien om industrigassene. I slike artikler må det alltid foretaes en avveiing - det er fristende å gå i dybden for å få med alt av betydning, faren er at da blir det alt for omstendelig. Så her hugges midt på treet - kommentar mottas gjerne.
Einar Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen |
Ammoniakk
 |
Dette er den sjette artikkelen i serien om industrigassene. Formålet med artiklene er å øke interessen for og kunnskapen om industrigassene hos brannmannskapene - både blant beredskapspersonellet og dem som arbeider med det forebyggende.
Einar Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen |
| Nitrogen |
 |
Dette er den 7. artikkelen i serien om industrigassene. Etter som tidene forandrer seg - og vi med dem, som de gamle romerne sa - øker bruken av noen av gassene, mens bruken av andre avtar. Artikkelserien tar som tidligere nevnt sikte på å behandle de gassene en brannmann kan møte i sitt yrke.
Einar K. Gjessing |
Naturgass
 |
Dette er den åttende artikkelen i serien om industrigassene. Som nevnt i den forrige artikkelen minker bruken av noen av dem, mens bruken av andre øker. Naturgass hører til den siste kategorien.
Einar Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen |
| Overtrykksventilasjon |
| I Oslo brann og redningsetat passerer vi straks 10 års jubileum med bruk av overtrykksventilasjon. Våre erfaringer har vært gode og metoden brukes nå som standard ved de fleste type branner.
Jostein Dyrød, underbrannmester |
| MAPP brenngass |
 |
Dette er den 9. artikkelen i serien om industrigassene. Artikkelen skulle egentlig ha kommet i sammenheng med artikkelen om acetylen da disse to gassene har mye de samme bruksområdene. Men slik ble det ikke. Artikkelen om acetylen sto i "Brannmannen" nr. 5 2005. Einar Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen |
Argon
 |
Her kommer den 10. artikkelen i serien om industrigassene. Det blir lenge til den siste!
Einar Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen |
Hydrogen
 |
Her kommer den 12. artikkelen i serien om industrigassene. I den forrige artikkelen om biogass, het det at den er en relativ nykommer. Det kan ikke sies om hydrogen. Etter hva kloke hoder har funnet ut skal hydrogen, muligens sammen med helium, være det første grunnstoffet som oppstod etter universets tilblivelse.
Einar Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen |
Biogass
| Her kommer den 11. artikkelen i serien om industrigassene. Som vi skal se er biogassen en relativ nykommer, men har mye til felles med naturgass.
Einar Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen |
| Hvorfor er kullos farlig, og hvorfor trykktankbehandling? Kullosforgiftninger |
 |
Kullos (CO) er en fargeløs, luktfri gass som oppstår under ufullstendig forbrenning. På verdensbasis er forgiftninger med denne gassen en av de vanligste forgiftningene, med mange dødsfall og senskader.
Fridtjof Heyerdahl, lege og stipendiat |
| Moderne hurtigfrigjøring fyller 10 år |
 |
Det er i år 10 år siden utrykningspersonellets fellesutvalg Oslo, begynte å se på hvordan man med enkle midler kunne frigjøre kritisk skadde pasienter på en raskere måte. Påtrykket kom fra kirurg og overlege Johan Pilgram Larsen som mente at alt for mange pasienter omkom fordi redningsmannskapene brukte for lang tid ute på skadestedet og at de ofte blødde tomme før de kom inn på sykehuset.
Kjell Kjensli, brannmester Oslo Brann- og redningsetat |
Helium
| Dette er den 16. artikkelen i serien om industrigassene. Serien går nå mot slutten, men hvis det er noen som vil ha belyst andre gasser enn dem som det er skrevet om hittil så gi meg et ord. Det samme gjelder dersom det er spesielle emner innen de gassene som allerede er beskrevet. Adressen er Einar K. Gjessing, Ole Landmarks vei 60, 5053 Bergen, telefon. 55 29 73 00.
Einar Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen |
Luft
 |
Dette er den 17. artikkelen i serien om industrigassene. Luft kan vel egentlig ikke kalles en industrigass - men dog - den kan kjøpes på flasker under trykk som industrigasser, så her lar vi det stå til.
Einar Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen |
Prehospital forebygging av hypotermi
 |
Forebygging av hypotermi prehospitalt er et forsømt område. Et pågående prosjekt i Norsk Luftambulanse og luftambulanseavdelingen ved Ullevål Universitetssykehus viser at det er mulig å forebygge hypotermi effektivt uten tap av tid og uten store kostnader.
Anders Eid, Trond Vigerust. Haakon Nordseth. |
| METAN - ETAN - PROPAN - BUTAN |
 |
Artikkelen om metan. etan, propan og butan er den 15. artikkelen i serien om industrigasser. Propan har vært behandlet tidligere i en egen artikkel ("Brannmannen" 6/05) og metan har vært beskrevet som hovedkomponent i biogass ("Brannmannen" 1/07) og naturgass ("Brannmannen" 4/06), men det kan være interessant å sammenlikne disse 4 gassene da de har mye til felles, men har også sine forskjeller.
Einar Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen |
Karbonmonoksid
 |
Dette er den 18. artikkelen i serien om industrigassene. Karbonmonoksid, tidligere kalt kullos - brannmannens verste fiende - i alle fall frem til den tiden da fullstendig åndedrettsbeskyttelse ble innført.
Einar Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen |
