Plastisolasjon i større og større grad

Plastisolasjon i større og større grad

Det ble en skikkelig vekker for de fleste når vi 14. juni så den voldsomme brannen i høyblokken Grenfell Tower i London. Vi spurte oss, med all mulig grunn hvordan en boligblokk på 24 etasjer kunne brenne på denne måten.

Brannen i Grenfell Tower og alle undersøkelser og påfølgende rettsaker er langt fra over og alle som sitter inne med verdifull informasjon holder nok kortene tett til brystet. Med hensyn til branntekniske fakta kommer vi kun til å omtale brannen i generelle vendinger med forbehold om1804 feil og misforståelser.

En vekker?
Var denne brannen egentlig en vekker? Det har vært mange tilsvarende branner tidligere som har spredt seg like raskt og der dessverre flere har omkommet. Dubai har eksempelvis vært rammet av flere av slike branner der vi kan se at brannen sprer seg i fasaden av høyhuset like fort nedover som oppover. Riktignok har vi hatt branner i Europa som har mange likhetstrekk, men ingen med så mange omkomne og som ikke har vært i nærheten av å få den samme mediedekningen som den tragiske brannen i London.

Hva var det som brant?
Godt spørsmål, om jeg må få si det selv. Når man ser på Grenfell Tower gjør man seg i utgangspunktet opp en mening om hvordan objektet er konstruert og i grove trekk om hvordan brannsikkerheten er dimensjonert. Vi gjør oss også opp en mening om hvordan en brann i en av leilighetene i et slikt objekt vil utvikle seg og hvilke tiltak som bør iverksettes. De fleste av oss kjenner jo England i større eller mindre grad og forventer vel at regelverket, både med hensyn til byggkonstruksjoner og brannsikkerhet er minst like bra som her hjemme så hvordan kunne den spre seg så raskt? Det er all mulig grunn til å tro at isolasjonen i den etterisolerte boligblokken både deltok og bidro sterkt til spredningen i tillegg til hulrom og kanskje manglende sperrer. I enkelte velrennomerte mediegiganter hevdes det at det ble brukt PIR-isolasjon, mens det i andre hevdes at det er brukt PE-isolasjon og hvem vet, kanskje begge deler ble brukt, men stopp litt. PIR og PE, hva snakker i om? La oss ta en meget kort titt på de vanligste plastisolasjonene som finnes på markedet.

Plastisolasjon
Det har vært brukt plast i byggkonstruksjoner i mange år i form av ledninger, gulvbelegg, rør og kanaler osv. Dette har gitt oss noen få slokketekniske utfordringer, men kanskje først og fremst utfordringer med hensyn til HMS med den umiskjennelige sure plastrøyken. Vi har i mange år også sett at det brukes isoporliknende isolasjon i grunnen og i forbindelse med grunnmurer og på flate tak. Det vi ser i stadig større grad er at plastisolasjonen også brukes som en del av et sandwichelement der isolasjonen er dekket av et tynt lag med stål eller aluminium. Bruksområdene er for øvrig svært omfattende.

EPS – En av de mest utbredte typene er ekspandert polystyren (EPS). Når man ser den omtalte isoporliknende isolasjonen er det ikke utenkelig at det kan være EPS. EPS er et fast termoplastskum og består av polymerisert polystyrol (1,5–2 %) og luft (98–98,5 %). Skummet smelter, drypper og renner. Med denne informasjonen i mente blir det lettere å forstå at en fasadebrann kan spre seg like fort nedover som oppover.

XPS – Ekstrudert polystyren. XPS består også av polymerisert polystyrol, med tilsatte brannhemmere (1–6 %). XPS egner seg veldig godt til områder som er utsatt for kulde og fuktighet og brukes for eksempel bak betongveggene i noen av de norske veitunnelene.

Ved oppvarming av EPS og XPS utvikles det i all hovedsak branngassene CO og styren.

PUR – Polyuretan. PUR er et av de plastmaterialene vi omgir oss med til daglig. PUR klassifiseres både som termoplaster og herdeplaster og finnes i fleksibel og stiv kvalitet i alt fra møbler til skotøy og ikke minst som isolasjon. For termoplastisk PUR-skum starter termisk degradering rundt 130 °C og det utvikles isocyanater som ofte kjennetegnes ved gul røyk. Ved høyere temperatur vil det dannes HCN (hydrogencyanid).

PIR – Polyisocyanurat. PIR er en herdeplast som er typisk produsert som fast skum. PIR er kjent for å ha bedre branntekniske egenskaper enn PUR og er en type plastisolasjon som blir brukt i stadig større grad. I likhet med PUR så utvikles det også isocyanater og hydrogencyanid i en brann ved gitt temperatur.

PE – Polyetylen. PE-skum er en termoplast, og det mest anvendte plastmaterialet. I bygninger brukes PE mest til rør, men også til forsegling og tak. PE-skum har også vært mye brukt til frost- og fuktsikring i tunneler. Årsaken til at vi nevner PE i denne forbindelsen er at det ifølge enkelte medier ble brukt som isolering i Grenfell Tower. Så vidt Brannmannen har brakt på det rene er PE lite brukt som en del av sandwichelement i Norge.

Respekt, men ingen bekymring04
Tidsskriftet Brannmannen tok kontakt med forskningsleder Anne Steen-Hansen i RISE Fire Research. Anne Steen-Hansen har i mange år vært en viktig bidragsyter til rapporter som omhandler plast i bygningskonstruksjoner.

– Plast er ikke en ensartet gruppe materialer. Det finnes ulike typer plast som oppfører seg på ulike vis i en brannsituasjon og det blir feil dersom vi plasserer alle de ulike plastisolasjonstypene inn i en stor sekk og kaller den «brennbar isolasjon», sier Steen-Hansen.

– Det finnes så mange forskjellige varianter av denne typen isolasjon. Vi kan eksempelvis ikke automatisk regne med at en PIR-isolasjonsplate i den ene konstruksjonen har de samme branntekniske egenskapene som PIR-isolasjonen i den neste konstruksjonen, fortsetter Steen-Hansen. I tillegg spiller selvfølgelig bruksområdet og ikke minst monteringen en viktig rolle. Plastisolasjon vil bli brukt i stadig større grad i årene som kommer og vi må bli bedre til å klassifisere de ulike plasttypene.

Tester
For å oppnå en brannteknisk klassifisering må materialene testes og resultatene dokumenteres.

– Vi jobber med å utvikle en felles europeisk testmetode. Det finnes ulike storskalatester i dag, men ekspertene strides om hvilken som er den beste. I Norge i dag bruker vi en svensk metode, kalt SP 105. For å si det svært enkelt tilsvarer den svenske metoden en fullt utviklet romsbrann der flammene slikker ut av vinduene. I denne sammenheng er det kanskje interessant å nevne at den svenske metoden tar hensyn til slokkemannskaper ved at man krever at brannen ikke skal føre til fallende bygningsmaterialer, forklarer Steen-Hansen.

Kommet for å bli

– Vi må nok bare innse at plastisolasjonen er kommet for å bli, fortsetter Steen-Hansen. I tillegg tror jeg at vi er avhengig av denne type isolasjon for å oppnå alle ønskelige egenskaper i bygningen, spesielt med hensyn til energieffektivitet. Det forskes mye på området og det vil nok utvikles isolasjonstyper med bedre branntekniske egenskaper enn det vi har på markedet i dag. Plast er kommet for å bli og vi skal ha respekt, men ikke være overdrevent bekymret. Vi vil nok i tillegg se at også andre typer isolasjon vil bli introdusert på det norske markedet, som for eksempel biobaserte materialer basert på gjenbruk. Det pågår også forskning for å utvikle helt nye typer isolasjonsmaterialer. Dette kan bli det store i årene som kommer, avslutter forskningsleder Anne Steen-Hansen.

Kildehenvisning: «Plast i byggevarer og brannsikkerhet» SINTEF (SP Fire Research)

COMMENTS