Skal du være leder, må du ha helhetsforståelse

Skal du være leder, må du ha helhetsforståelse

I Trøndelag brann- og redningstjeneste har rotasjonsstillinger gått fra å være utskjelt til å bli meget attraktivt

Den spede starten for rotasjonsordninger i Trøndelag brann- og redningstjenestene IKS (TBRT) kom i stand på grunn av enkelte ansattes behov for å få endret tjeneste en periode. Vi hadde da ansatte som selv ønsket å «bytte» stilling med hverandre for en periode, grunnet private forhold. Etter at slike «bytter» var gjennomført, ble det mer og mer tydelig at alle berørte parter og avdelinger, hadde en positiv effekt av ordningen. 

Midlertidige stillinger lyst ut internt

Etter hvert ble det innført rotasjonsstillinger på mer permanent basis, både i forebyggende avdeling, beredskapsavdelingen, administrasjonsavdelingen og feieavdelingen. Vi har i dag ett gitt antall stillinger som er avsatt til ansatte som ønsker å tjenestegjøre i en annen avdeling/funksjon i en periode. Det er kun personer som er ansatt i selskapet i heltidsstillinger som kan søke, og personer som får stillingene blir midlertidig tjenesteplassert i to år. Det har vist seg at mange søker om et års forlengelse av tjenesten, da man har funnet seg godt til rette både med «nye» kolleger og nye arbeidsoppgaver.

Bedre helhetsforståelse

Effekten vi ser av rotasjonen er en økende helhetsforståelse blant våre ansatte. Når en person fra en avdeling kommer inn i en annen avdeling og deretter returnerer etter 2-3 år, vil kunnskapen i begge avdelingene øke. Den utdanningen personen tar med seg inn i en ny avdeling er positiv for avdelingen personen roterer til. Det samme skjer når vedkommende kommer tilbake til sin opprinnelige stilling; da er kunnskapen vedkommende har ervervet seg i løpet at rotasjonstiden verdifull. Når vi her bruker begrepet kunnskap innbefatter dette både realkunnskap og utdanning. Vi har hatt personer som har uttalt at de har blitt bedre beredskapspersonell ved å ha vært på forebyggende avdeling en periode, det samme gjelder for de som har jobbet med øvelser, utdanning og røykvern under sin rotasjonstid.

Selv om 110-sentralen nå er blitt et eget interkommunalt selskap så er praksisen med rotasjonsstillinger videreført og vi ser at rotasjon til 110-sentralen bidrar til at 110-sentralen benyttes på en bedre måte under utrykninger. Ordningen fører dessuten til økt forståelse for hverandres hverdag.

Erfaring fra annen avdeling; et krav for forfremmelse

Men som ingressen på artikkelen antyder, så har ordningen ikke bare vært godt mottatt. I starten var det mange kritiske røster som mente at det tok lenger tid å lære opp en person som var på rotasjon, enn nytten selskapet hadde av vedkommende. Denne kritikken har nå stilnet.

Et annet moment som ble møtt med mye skepsis var at ledergruppen i 2011 vedtok at det fra 1. januar i 2018 skulle være et krav å ha erfaring fra annen avdeling eller tilsvarende, for å være kvalifisert til lederstillinger. Kravet henger sammen med at helhetsforståelse er et overordnet mål i TBRT, da dette både bidrar til økt kvalitet, effektivitet og trivsel på jobb. Kunnskapen og erfaringen personell har i de ulike avdelingene påvirker uten tvil hvordan oppgavene blir løst.

Fra skeptiker til helhjerta tilhenger

Vi møter Jan Morten Dahl, brannkonstabel som begynte i brannvesenet i 2005. Han er åpen på at han i starten var skeptisk til å begynne med noe annet innenfor brannvesenet enn å være brannkonstabel. Han ser veldig annerledes på akkurat det i dag.

– Jeg er nysgjerrig som person, og liker å lære noe nytt. Men grunnen til at jeg søkte, var at forebyggende avdeling hadde folk jeg kjente godt i sine rekker. Karl Tore Stigum var god kollega siden jeg starta i 2005. Karl Tore var tidligere brannkonstabel som var ansett som typisk praktiker, og han snakka varmt om sin nye hverdag. I starten hadde jeg litt vondt for å tro på det, men jeg ble gradvis mer omvendt og angrer ikke et øyeblikk på at jeg bestemte meg for å prøve.

Hva var motivasjonen din for å prøve dette?

– For min del handlet det om å få jobb, familie og tidkrevende fritidsaktivitet til å gå i hop.

Hvordan har oppholdet på forebyggende avdeling vært?

– Over all forventning, faktisk. Jeg har lært utrolig mye som er relevant for den jobben jeg skal tilbake til i beredskap. Det være seg om hustegninger, alarmanlegg og lover og regler. I det daglige er det stor forskjell på forebyggende og beredskap rent praktisk. Jeg har måttet utvikle dataferdigheter og kontorarbeid som sådan, og vært på jobb daglig med de samme folka uka gjennom. Sånn hadde jeg det ikke før. Jeg vil også si at jeg har fått bidra hos forebyggerne om ting jeg har med fra beredskap også, om hva som er viktig under utrykning. Som sagt, så har jeg lært mye. Og mye av æren for det, skal avdelinga ha. Jeg ble tatt imot med åpne armer, og forebyggerne har vært gode til å lære bort.

 – Nå har jeg med meg blikket

Bente Julie Brekke nærmer seg fire år på forebyggende avdeling. Et opphold som ble forlenget på grunn av fødselspermisjon. Etter å ha begynt i brannvesenet i 2007, var det på sin plass med litt forandring.

– Jeg hadde forventninger til det å gå på jobb hver dag, og jeg synes det har vært veldig positivt å være en del av forebyggende avdeling. Og jobben har også forandret seg etter hvert; før var det mest å gå tilsyn, men senere har det kommet til prosjekter som er med og setter farge på hverdagen.

Bente trekker frem «Stol på brannalarmen» som en viktig sak. Med bakgrunn i at vi har mange unødige alarmer, er vi nødt til å gjøre noe med å få ned dette antallet, da folk kan stå i fare for å miste respekten for alarmen.

– Dette sammen med håndtering av bekymringsmeldinger, er noe jeg vil trekke frem som gjør hverdagen interessant.

Hvordan var forventningene til å skifte fra beredskap til forebyggende?

– Som mange andre, synes jeg at jeg hadde verdens beste jobb som brannkonstabel, så det var litt skummelt i starten. Men det viste seg snart at skepsisen var ubegrunnet. Det er sunt å skifte miljø av og til, fra å gå sammen med folk med fagutdanning til å komme sammen med folk med bredere spekter av erfaringer.

Hva tar du med deg når du skal tilbake i beredskap?

– Først og fremst er jeg glad for mer detaljkunnskap om bygg. Videre har jeg opparbeida en økt forståelse for huseiere og de som drifter bygg. Du kan si at jobben som forebygger har medført et visst eierforhold og økt kjennskap til byen. Før hadde jeg ikke øyne for det. Det mener jeg at jeg har nå, avslutter Bente.

Tidligere innlegg

COMMENTS