Meldeplikt til barnevernstjenesten

Meldeplikt til barnevernstjenesten

Som deltids brannkonstabel og ansatt i en kommunal barnevernstjeneste har jeg gjort meg noen betraktninger om et vanskelig, men svært viktig tema. Hva om vi på tilsyn eller under innsats ser barn som lever under bekymringsfulle forhold? Hvor vi lurer på om foreldrene er ute av stand til å ta vare på barna eller boforholdene er svært dårlige?

Mange har nok hatt en dårlig magefølelse av ting de har sett, og lurt på hva man kan gjøre eller om man skal gjøre noe. Med en stadig økning i helse- og politioppgaver vil vi oftere komme opp i situasjoner som utfordrer taushetsplikten vår.

Brann- og redningstjenesten har en streng taushetsplikt regulert i forvaltningsloven, men vi plikter å melde i fra til barnevernstjenesten når vi ser eller får kjennskap til bekymringsfulle forhold som barn lever under. Etter visse bestemmelser i straffeloven har vi også opplysningsplikt. Lovverket er noe utydelig da vår opplysningsplikt ikke er presisert i brann- og eksplosjonsvernloven. Dette er nærmere presisert i en nyhetsartikkel fra KS Bedrift hvor det vises til et svarbrev fra DSB til Hallingdal brann- og redningstjeneste IKS som omhandler opplysningsplikten.  

Opplysningsplikten (meldeplikten) til barnevernet går foran taushetsplikten. Det betyr at brannvesenets taushetsplikt settes til side der vilkårene for opplysningsplikt er til stede.

I lov om barnevernstjenester §6-4står det «Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.»

Omsorgssvikt er et vidt begrep. Psykisk og fysisk vold, vitne til vold, seksuelle overgrep, psykisk syke foreldre, foreldre som ruser seg, vanskjøtsel og barn som er overlatt til seg selv er noe av det som kan definere omsorgssvikt. Generelt kan man si at barn som lever under forhold som kan skade dets helse og utvikling lever under omsorgssvikt.

 

”Grunn til å tro”
Begrepet ”grunn til å tro” innebærer at det foreligger forhold som kan være grunn til å reagere fra barnevernet sin side. Man må altså ikke vite noe sikkert. Det er barnevernets oppgave å undersøke forholdene nærmere.  Som offentlig instans har man krav på å få tilbakemelding på om bekymringsmeldingen går til undersøkelse eller henlegges, og om undersøkelsen resulterer i tiltak.

Som offentlig ansatt har man en personlig meldeplikt og ikke lov til å melde anonymt. Det anbefales at det er leder som skriver under på en bekymringsmelding sammen med ansatte som har observert det inntrufne. Om man på et skadested observerer bekymringsfulle forhold er man ikke fritatt meldeplikt selv om andre nødetater observerer det samme og vurderer å melde det.

 

Ulike normer og verdier
I hvilke tilfeller kan det være riktig å melde ifra? Vi har nok alle sett boforhold vi reagerer på og foreldre som opptrer kritikkverdig overfor barna. Ofte når vi kommer hjem til folk er det i forbindelse med krise og ulykke og atferden er unormal. Ved boligtilsyn og feiing kommer vi hjem til familier i mer normale situasjoner. Vi har alle et forskjellig utgangspunkt med forskjellige normer og verdier. Og vi reagerer derfor forskjellig. Det som er viktig er at man vet hva man kan gjøre når man får en dårlig magefølelse og reagerer på det man ser.

Hva så når man har en dårlig magefølelse og er usikker? Det er mulig å drøfte saker anonymt med barnevernstjenestene. De vil kunne hjelpe deg med å sortere og beskrive det man har sett, samt hjelpe til med videre saksgang. Ved akutte tilfeller har alle kommuner en akuttberedskap i barnevernsvakta hvor man kan melde i fra og drøfte døgnet rundt.

Dette er ikke en hverdagslig problemstilling. Heldigvis. Men det anbefales at dette er et tema det snakkes om på stasjonene. Ved å ha interne rutiner vil det gjøre det lettere å håndtere dette riktig. Be gjerne barnevernstjenesten til et dialogmøte. Dette ble gjort av boligseksjonen i Indre Østfold Brann og Redning. Det ble et nyttig møte hvor både barnevernstjenesten og brannmannskaper delte nyttig informasjon. 

 

Plikt til å melde fra
Det kan også være andre bekymringsfulle forhold vi observerer. Dyr som mishandles og vanskjøttes, kjøp, salg og bruk av narkotika, mennesker med store psykiske problemer som ikke er i stand til å ta vare på seg selv er noe vi også kan komme bort i. Hvordan vi forholder oss til dette er det viktig å ha en bevissthet på.

Som brannvesen er vi opptatt av å ha et godt rykte og en høy integritet hvor vi helst skal unngå å komme i konflikt med innbyggerne. Spesielt på små steder er dette viktig og man kan være redd for å bry seg for mye. Terskelen for å melde i fra kan derfor være høy. Brannvesenets gode anseelse er viktig å opprettholde, men det skal ikke gjøre at vi forsømmer vår plikt til å melde ifra. Ved å si ifra kan man gjøre en stor forskjell for de mest sårbare, nemlig barna. Vi reagerer på manglende slokkeutstyr, rømningsveier og uforsvarlig lagring av gass, men vi må også tørre å bry oss om det andre vi ser.

COMMENTS