Er en kvalitetsstyrt innføring av Enhetlig Ledelsessystem for samordna beredskap mulig?

Er en kvalitetsstyrt innføring av Enhetlig Ledelsessystem for samordna beredskap mulig?

I takt med samfunnets modernisering kreves stadig utvikling og forbedring av beredskaps- og håndteringsevnen. Beredskaps-Norge har i den siste tiden blitt mye kritisert og det har ved flere anledninger blitt avdekket mangler og svakheter ved landets beredskap. Enhetlig Ledelsessystem (ELS) er et organisatorisk verktøy som kan bidra til å opprettholde samfunnets sikkerhet og trygghet1.

Bakgrunn
Artikkelen er et produkt av en bacheloroppgave skrevet av studentene Karin Sørvik Pedersen, Charlotte Goa og Betine Bull Øvrevik Johannessen ved ingeniørutdanningen Kvalitet og HMS ved Høgskolen Vestlandet.

Dagens samfunn forventer et tverretatlig system som sikrer sikker og effektiv håndtering av små og store hendelser. Beredskapsaktørene i Norge gjør en tilfredsstillende jobb, men i situasjoner hvor hendelser av større omfang inntreffer har det ved flere anledninger vist seg at dagens system og samarbeid ikke er tilstrekkelig.

Scandinavian Star-ulykken og terrorangrepet i Norge 22. juli i 2011, er eksempler på at beredskaps- og håndteringsevnen har et stort forbedringspotensial. Dagens situasjon og temaets aktualitet har lagt grunnlag for å studere hva som må til for å sikre en kvalitetsstyrt innføring av ELS for samordna beredskap i Norge.

Studentene har tidligere utarbeidet en rapport med tittelen ”Hvordan sikre implementeringen av ELS i Norge?”2. Rapporten er avgrenset til å gjelde brann- og redningsvesen, men har likevel hatt innvirkning på valg av bacheloroppgavens problemstilling – Kvalitetsstyrt innføring av ELS for samordna beredskap i Norge.

Utbredelse og bruk av ELS
Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) tok i 2006 initiativ til å utarbeide et system som skal sikre ensartet organisering av beredskapsarbeid3. To år senere, i 2008, ble første utgave av Veileder om Enhetlig Ledelsessystem (ELS) utgitt. Veilederen er utviklet av DSB i samarbeid med Klima og forurensningsdirektoratet (forkortet Klif, men inngår nå som del av Miljødirektoratet) og Kystverket4. DSBs med underlagte etater (brann- og redningsvesen og Sivilforsvaret) og Kystverket er pr. i dag systemets tiltenkte brukere. I dag stilles det ikke krav til å benytte ELS, men en ikraftsettelse av et krav er under vurdering. Om kravet innføres eller ikke vil være avhengig av resultatet av den pågående revisjonen av Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen5. Et eventuelt krav vil dermed være forbeholdt brann- og redningsvesen.

Studiets resultater
Ved å innføre ELS kan man forbedre samhandlingen mellom de ulike beredskapsaktørene og sørge for at oppgaver som må ivaretas i en innsats har en systematikk som fungerer for enhver hendelse4. For at ELS skal være hensiktsmessig å innføre på et samordna nivå må innføringen kvalitetssikres. En av suksessfaktorene ved ELS er at alle hendelser, uavhengig av type og omfang, håndteres på en og samme måte. Innhold, omfang og kvalitet i opplæring, øvelser og veilederen er derfor avgjørende for å sikre en økonomisk, effektiv og kvalitetssikker innføring.

Resultatene fra studiet viser at kvalitetsstyrt innføring av ELS for samordna beredskap vil kreve store omveltninger og forandringer – både politisk og innad i etatene. Politisk deltakelse og ressursbruk, i form av økonomi, kunnskap og tid, er essensielle faktorer for å lykkes med en kvalitetsstyrt innføring. Politisk deltakelse er avgjørende, ikke bare med tanke på en eventuell ikrafttredelse av et krav om å benytte ELS, men også med tanke på regjeringens påvirkningskraft. Ambisjoner om å innføre ELS for samordna beredskap er pr. i dag utbredt i liten grad. Dette henger trolig sammen med at DSB med underlagte etater, Klif og Kystverket er alene i arbeidet med å innføre ELS. En mer aktiv regjering vil kunne bidra til å bedre markedsføringen av systemet, som igjen kan øke ambisjonene for innføring av ELS på et overordnet, nasjonalt nivå.

I sammenheng med innføring av ELS omfavner begrepet ressursbruk opplæring, øvelser og veileder. Opplæringen i ELS bør standardiseres og kategoriseres etter kunnskap og nivå. DSB har fastsatt en kursplan6, men det finnes pr. i dag ingen garanti for at private aktører forholder seg til denne. Det er derfor behov for å iverksette en form kvalitetssikring av kurs. Dessuten viser resultatet fra studiet et behov for å utvikle et standardisert, grunnleggende online-kurs i ELS. Et slikt kurs vil sikre at aktører innenfor beredskapsarbeid får den samme, grunnleggende kompetansen. Kvalitet i opplæringen vil, som nevnt tidligere, være en avgjørende faktor for å lykkes med en kvalitetsstyrt innføring av systemet.

Øvelser i seg selv har liten betydning for selve innføringen av ELS. Det er likevel hensiktsmessig å iverksette tiltak, da øvelser er av betydning for forståelsen for systemet og motivasjonen for å benytte ELS. Det bør avholdes øvelser med hovedfokus på ELS som verktøy, både helt grunnleggende og mer avanserte. I tillegg bør det utarbeides konkrete forslag til øvelser med tilhørende “løsningsforslag”.

Det er et tydelig behov for en oppdatering av veilederen, både med hensyn på innhold og utforming. Først og fremst bør veilederen i større grad vektlegge bruk av ELS ved mindre, hverdagslige hendelser. Veilederen bør også fokusere mer på hva som skal til for å lykkes med innføringen av ELS. For å rette opp i dette må veilederen revideres.

Er en kvalitetsstyrt innføring av ELS for samordna beredskap i Norge mulig?
Svaret er ja! Det kan la seg gjøre, men det vil kreve vilje og aksept for endringer. Ved å iverksette tiltakene som fremkommer i bacheloroppgaven (se felt med punkter nedenfor) kan en kvalitetsstyrt innføring av ELS for samordna beredskap i Norge sikres.

Forslag til konkrete tiltak som kan bidra til å sikre kvalitetsstyrt innføring av ELS for samordna beredskap:

  • Aktivisere regjeringen i større grad
  • Utarbeide et standardisert kursopplegg for ELS
  • Utarbeide et grunnleggende online-kurs i ELS
  • Avholde øvelser med ELS som verktøy
  • Utarbeide forslag til konkrete øvelser
  • Revidere Veileder om Enhetlig Ledelsessystem (ELS)4

Referanser

(1) Sivilforsvaret. (u.å.). Enhetlig ledelsessystem – ELS. Hentet 06.05, 2017 fra www.sivilforsvaret.no: http://www.sivilforsvaret.no/kurs/els

 (2) Goa, C., Bull, B., & Pedersen, K. (2016). Hvordan sikre implementering av ELS I Norge? HSH.

(3) Skredsvig, E. (2007, 30.05). Nr 3 – 2007 – Hvorfor et enhetlig innsatssystem for brannvesenet (EIS). Hentet 23.03, 2017 fra www.brannmannen.no: http://www.brannmannen.no/arkiv/2007.aspx?PID=44&M=NewsV2&Action=1&NewsId=439

(4) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (2011, 11). www.dsb.no. Hentet 02.02, 2017 fra Veileder om Enhetlig ledelsessystem (ELS): https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/veiledere-handboker-og-informasjonsmateriell/veiledere/veileder-om-enhetlig-ledelsessystem-els.pdf

(5) Lovdata. (2015, 01.11). Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Hentet 22.03, 2017 fra www.lovdata.no: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-06-26-729

(6) Direktoratet for Samfunnsikkerhet og Beredskap. (2011). KURSPLAN Enhetlig ledelsessystem (ELS). DSB.

Nyere innlegg
Tidligere innlegg

COMMENTS