Utfordrende syrelekkasje i Drammen sentrumDet ble en lang og krevende innsats og kjemikaliedykkerne jobbet 107 minutter inne i hotzone for å begrense lekkasjen og nøytralisere syra

Utfordrende syrelekkasje i Drammen sentrum

En melding om røykutvikling fra Aass Bryggeri viste seg å være lekkasje av salpetersyre.

Natt til søndag 28. mai fikk 110 Vestviken melding om at det kom røyk ut fra ventilasjonsåpning i en vegg på Aass Bryggeri i sentrum av Drammen. Drammensregionens brannvesen (DRBV) rykket ut med mannskapsbil og 4 mann ledet av vaktsjef og utrykningsleder Jan Magne Helgesen.

Fremme på stedet ble Helgesen møtt av melder som hadde merket en ekkel lukt.
– Det var ikke mye røyk som kom fra ventilasjonsåpningen og da jeg brukte IR-kameraet viste det en temperatur på kun 20 grader. Men kort etterpå kom plutselig en stor sky ut og det var tydelig at dette ikke var brannrøyk. Fargen var noe brunaktig, sier Helgesen.

Helgesen skjønte at dette kunne bety noe mer enn en liten brann og gikk for å finne alarmanlegget. Samtidig ba han om mer ressurser. 110 startet arbeidet med å finne kjentmann. Evakuering ble satt til 300 meter.

Flere enheter fra DRBV ankom raskt samtidig med kjentmann, som var en av eierne. Han forsto fort hvor røyken kom fra. Brannvesenet kledde opp to røykdykkere som ble sendt inn mens liften ble løftet over tak. På taket kunne man se at røyk kom ut av ventilasjonsåpning. Inne i bygget var det fortsatt noe røyk, men en del er automatisk blitt ventilert ut.

På alarmanlegget og styrepanel for produksjonen kom det fram at det hadde skjedd en lekkasje og kjentmann begynte å stenge kraner.

Syrelekkasjen var fra to tanker på hver 1000 liter. Etterhvert begynte syra å spise opp betongen i oppsamlingskaret, men kreative kjemikaliedykkere klarte å forhindre at karet revnet mer ved å bruke planker og spennsett

Lekkasje fra tanker skapte reaksjon
Røykdykkerne kom ut med datablad som viste at stoffet hadde produktnavnet Horolith V. Dette er et flytende, sterk surt rengjøringsmiddel til rengjøring i næringsmiddelindustrien. Databladet sa lite om farer og hadde ikke UN-nummer, men væsken var sterkt etsende med pH 1,1. 

Brannsjef i DRBV og 01 vakt dette døgnet, Torgeir Andersen hadde nå ankommet og han startet arbeidet med å finne ut mer info om stoffet ut over databladet. Det viste seg å være vanskelig, men etter litt fant man en tank på området med det gjeldende produktnavn hvor det sto UN-nummer 2031. Det viste seg å være saltpetersyre.

Inne i det tekniske anlegget viste det seg at lekkasjen kom fra to tanker som hver inneholdt 1000 liter syre. Disse sto oppe i et oppsamlingskar. Den ene tanken bulte ut og det var en pågående kjemisk reaksjon i den mens den andre hadde veltet og var revnet i bunnen. Oppsamlingskaret som disse sto i var ca. 0,6 x 2,5 x 3 meter og her var det ca. 600-700 liter Horolith V. I produksjonslokalet hadde det sprutet ut saltpetersyre ut over gulvet. Saltpetersyren hadde reagert med metall og epoxybelegget på gulvet og dannet gasser. Det var disse gassene som i utgangspunktet ble tolket som røyk.

I ILKO ble soner definert. Hotzone var etablert inne i bygget, mens warm zone var definert på bryggeriets område. Vaktsjefen tok ansvar for planlegging, organisering, iverksetting og gjennomføring av all taktisk innsats. Fagleder brann tok seg av øvrig organisering og «kontorarbeid» og samband med omverdenen. På denne måten kunne vaktsjef ha fullt fokus på alt arbeid i warm og hotzone.

Teknisk krevende innsats
Ytterligere ressurser hadde nå ankommet skadestedet.

– Vi så at hendelsen innebar et potensiale for langvarig og teknisk krevende innsats og rekvirerte mannskaper med kjemikaliedrakter samt lederstøtte. I tillegg hadde bil fra helse med mannskaper fra CBRNE-senteret i Oslo ankommet. De viste seg å være en kjemperessurs. Det ble også kjørt ut en UMS-melding slik at vi fikk inn flere faste mannskaper og 2 stasjoner ble sideforflyttet i vårt område, Stasjon 3 Sylling ble flyttet til Drammen og Stasjon 8 Øvre Eiker ble flyttet til stasjon 6, som var på skadestedet med kjemikaliedykkere, sier Helgesen.

Etter å ha fått mer informasjon om stoffet startet arbeidet med å rekvirere kalk til nøytralisering av syra. Etter en del fram og tilbake med hensyn til rekvirering av kalk og sugebil fikk man via bekjent i OBRE kunnskap om at Raufoss Brann og Redning kunne bistå. De innehar både tilgang til lesket kalk og sugebil og sa straks at de kunne bistå.

Før man startet prosessen med nøytralisering ønsket man å teste dette ut i en liten skala før ressurser fra Raufoss ankom. Litt syre ble hentet ut som man blandet med lut og vann. Det viste gode resultater ved at ph-verdien straks gikk fra 1 til 14.

– Det virket veldig betryggende. Vi følte at situasjonen var stabilisert og at vi kunne begynne å skalere ned innsatsen, sier Helgesen.

Syra spiste opp betongen

Men litt etter så man at oppsamlingskaret begynte å gå i oppløsning og revne. Syra spiste opp betongen og begynte å renne utover gulvet.

– Vi hadde ikke tenkt på at dette kunne skje, men satte raskt inn kjemikaliedykkere. De var kreative og klarte ved hjelp av planker og spennsett å hindre at karet revnet mer.

Lut ble nå blandet manuelt inn og man fikk hevet pH fra 2-3. Imens lakk fortsatt noe syre ut.

Allerede to timer etter anmodningen var Raufoss Brann og Redning på plass. De hadde fått tillatelse av politiet til å kjøre utrykning og ankom med sugebil og brannbil. På sugebilen hadde de 4000 liter lesket kalk. Oppsamlingskaret tok bare 3600 liter så en stor del av den leskede kalken måtte mellomlagres. Til dette brukte man tomme tanker som sto på området. Det gikk bra helt til man fylte kalken i en tank som hadde inneholdt hydrogenperoksid. Det ga en sterk reaksjon med varmeutvikling, men stabiliserte seg raskt.  

Å blande ut syra med lesket kalk fungerte bra og ph-verdien steg til rundt 4. Kalken ble blandet inn med spade. Sugebilen tok å sugde opp den nøytraliserte væsken.

Totalt jobbet kjemikaliedykkerne i 107 minutter inne i hotzone med å blande lut og lesket kalk i syra, samt forsterke oppsamlingskaret.

Innsatsen ble avsluttet klokka 15.21 etter å ha startet klokka 01.57 på natten. Da var hele skadestedet sanert.

ILKO fungerte godt og tavler ble benyttet til felles situasjonsforståelse. Det var en tydelig og avklart arbeidsdeling mellom vaktsjef Jan Magne Helgesen som taktisk leder/leder operasjon og brannsjef Torgeir Andersen (bildet) som var fagleder brann

Suksessfaktorer

Hva var suksessfaktorene ved denne innsatsen? Jan Magne Helgesen svarer:

  • Lekkasjen medførte en betydelig gassky inne i Drammen sentrum, men vi lot oss ikke stresse og det tror jeg var viktig. Vi tok oss tid til å gjøre grundige vurderinger av stoffer, risiko og taktikk, og det ga et godt resultat. For øvrig var det helt avgjørende med god bistand både fra brigadesjef Tor Arne Elvrum i OBRE og ikke minst fra Raufoss Brann og Redning. De hadde kompetanse, de riktige ressursene (ADR tankbil) og ikke minst kunne de ta med seg syra for å destruere den på deres kjemikalierenseanlegg i industriparken.
  • ILKO fungerte også godt. Tavler ble benyttet for felles situasjonsforståelse. Innsatsleder, operativ leder helse og øvrig lederstøtte bidro i et godt samarbeid.
  • Tydelig og avklart arbeidsdeling mellom vaktsjef som taktisk leder/leder operasjon og fagleder brann/innsatsleder.
  • SAMLOK (110, 112 og 113) på politihuset hadde kort vei seg imellom og info fløt godt. Dette var også en god hjelp med 3 gode sentraler i innsats. Det ble ikke opplevd i ILKO at felles situasjonsbilde i SAMLOK (nødsentralene) avvek fra situasjonsbildet i ILKO.
  • Nødsentralene og Drammen kommune gikk tidlig ut med felles informasjon og råd til innbyggerne.
  • God hjelp fra kjentmann fra Aass bryggeri.

God hjelp fra VA-avdelingen i Drammen kommune, i forbindelse med eventuelt utslipp til offentlig ledningsnett med pumpestasjoner og avløpsrenseanlegg.

  • Giftinformasjonssentralen ble rådspurt knyttet til helsemessige konsekvenser av syreeksponering, eksponering for lut og innånding av nitrøse gasser. Helse tok denne jobben. Giftinformasjonssentralen ringte også opp fagleder brann for å opplyse om sensymptomer (24 timer) som vi informerte innsatsmannskapene om.
  • Det ble etablert logistikkenhet inne på brannstasjonen.
  • Det ble sektorisert ved behov.
  • Mannskaper fra vaktlaget og de innkalte gjorde en kjempeinnsats og hadde enorm stå på vilje gjennom hele innsatsen. Lederstøtten som var kalt inn gjorde også en uvurderlig jobb.
  • I tillegg ble også kommunens kriseteam satt.

Hvilke læringspunkter kan man dra fra hendelsen?

– Jeg ble stående veldig lenge på skadestedet og da kan man bli låst i oppfatningen av situasjonen. Det er viktig å få avløsning etter ikke for lang tid, da får man også noen som kan stille «kritiske spørsmål», men det må også veies opp mot den kunnskapen man får på skadestedet og veien videre, sier Helgesen.

– Et spørsmål som dukker opp er; hvor er det sugebil som kan ta slik væske på natten i helgene?

– Det burde blitt tatt kontakt med Kystverkets vakttelefon for råd.


Kjemperessurs på Raufoss

Brannvesenet på Raufoss utgjør sammen med bedrifter på industriparken på Raufoss en betydelig ressurs ved kjemikalieuhell men det har vært lite kjent utover nærområdet.

Lars Brenden, Brannmannen

Raufoss brann og redning var til stor hjelp da de kunne bistå med lesket kalk og sugebil ved syrelekkasjen i Drammen. – Vi kan bistå både med å nøytralisere og destruere kjemikalier, sier avdelingsleder i Raufoss brann og redning, Svein Viktor Yttervik.

– Vi kan bistå over hele Østlandet i løpet av 2 – 3 timer. I tillegg til ressursene vi kan bistå med på skadestedet så har man stor kompetanse på kjemikalier i industriparken, sier avdelingsleder for brann og redning i Raufoss Brann og Redning (RBR), Svein Victor Yttervik.

Industriparken på Raufoss har 9 industrivernpliktige bedrifter og 2 av disse bedriftene er underlagt storulykkesforskriften. Raufoss Brann og Redning utfører brann og redningsberedskapen for Vestre Toten Kommune og Raufoss Industripark.

I parken er det et eget kjemikalierenseanlegg som bearbeider det som blir brukt av kjemikalier i produksjon, de tar også i mot fra bedrifter utenfor parken.

De har til enhver tid mellom 85 og 100 kubikkmeter med ferdig lesket kalk på lager som primært er beregnet for renseanlegget, men som RBR kan bruke utenfor parken ved anmodning. Renseanlegget har avtale med ADR-godkjent transportør til å kunne transportere ut lesket kalk og ta med utslippet tilbake for bearbeiding.

– Da jeg fikk telefon med spørsmål om bistand sa vi straks ja. Vi fikk avklart behov for mengde kalk og dro nedover med sugebil og brannbil. Fordelen med vårt opplegg er at vi både kan komme med store mengder kalk og ikke minst ta med oss kjemikaliene tilbake. I tillegg har vi tilgang på tomme beredskapstanker som kan brukes hvis det er større mengder, og hvis noe må mellomlagres for eksempel i helg og helligdager når det er utfordrende å få levert dette andre steder, sier Yttervik.

Nå vil Yttervik sette seg ned og lage et formelt opplegg i forhold til varsling og utrykning sammen med 110-sentralene, spesielt med tanke på ressurssentral farlig gods i Oslo.  

Dette må inn så 110-sentralene vet om våre kapasiteter og muligheter for vi bistår gjerne ved slike oppdrag, sier avdelingsleder brann og redning, Svein Victor Yttervik

Nyere innlegg
Tidligere innlegg

COMMENTS