Sverige: Beskytning av gasstank på lastebil

Sverige: Beskytning av gasstank på lastebil

Beskytning av gasstank på lastebil

En kveld i september eksploderte en gasstank med naturgass på en søppelbil med påfølgende lekkasje fra de andre gasstankene. Hendelsen satte fokus på hvilke tiltak man bør velge for å håndtere en slik situasjon på en sikker måte.

Søppelbilen var utstyrt med 8 gasstanker fylt med naturgass (metan). Da bilen skulle parkeres på kvelden eksploderte en av tankene. Kjøretøyet ble satt under vakthold og brann- og redningstjenesten i Katrineholm i Sverige målte utslipp av gass under natten.
Dagen etterpå ble Erik Egardt, som er spesialist på gasskjøretøy i Myndigheten for samhällssäkerhet og beredskap (MSB), kontaktet. Han tok med seg skarpskyttergevær og ammunisjon for å kunne punktere tankene.
Skadene på søppelbilen gjorde at den ikke kunne flyttes. Det ble vurdert å bruke vinkelsliper for å frigjøre den, men det ble stoppet. Ifølge Egardt kunne det resultert i at den mest skadede tanken hadde eksplodert og redningspersonell kunne omkommet.
Et annet alternativ var å tømme tankene, men det viste seg å være for risikofylt. Da gjensto bare alternativet å beskyte de tre tankene som satt nærmest den som hadde eksplodert.
    –    Det kan virke litt ”ville vesten”, men samtidig er det å beskyte acetylengassflasker et vanlig tiltak. Tanker av kompositt har likevel en mer uforutsigbar effekt ved beskytning. Når man beskyter acetylengassflasker ønsker man at gassen antennes, nå ville vi for all del ikke ha en antenning fordi det kunne medføre at de andre tankene eksploderte, uttaler Egardt.
Egardt beskjøt den første tanken – som eksploderte. Den skulle vært tom. Deretter skulle den ytre av de øverste tankene beskytes. Det første skuddet medførte ikke noe utslipp, men etter det andre skuddet kom litt gass ut. På det tredje skuddet økte gassutstrømmingen og etter en halv time var tanken tom.
Det viste seg at det første skuddet hadde gått gjennom tanken og inn i neste tank. Produsentene av tankene hadde sagt at det ikke var mulig å skyte gjennom tankene, men det viste seg å være feil.
Selve beskytningen av de tre tankene foregikk i knappe to timer før innsatsen ble avsluttet.
    –    Men vi arbeidet med beregninger i fem timer før vi begynte å skyte. Jo mer tid man har, desto høyere krav stilles til en kvalifisert risikovurdering. Vi hadde en statisk situasjon, men likevel ustabil. Hvis man ikke gjør noe har man fortsatt en farlig situasjon og gjør man noe så kan det bli farlig. I ettertid mener vi at vi valgte den metoden som var mest sikker for alle involverte, sier Egardt.

 

Slik foregikk innsatsen

Søppelbilen hadde 8 gasstanker, fire på hver side av kjøretøyets midtramme. Det var den indre av de to underste tankene på den ene siden som eksploderte. 
Hver tank inneholdt 80 liter metangass med 200 bars trykk. En eksplosjon av en slik tank motsvarer sprengning med 1 kilo trotyl eller 5 håndgranater.
Ved utstrømming av gass fra et kulehull kan gassen spres opp til 18 meter i diameter før den har oppnådd så lav konsentrasjon at den ikke er brennbar.
Det ble konstatert at tankene ikke kunne fakles av, til det var ventilene for skadet. Alternativet som gjensto var å beskyte tankene.
Alle tennkilder innen 25 meter ble fjernet, som gatebelysning, lommelykter, ikke-eksplosjonssikkert sambandsutstyr og annet som kunne lage gnister.
Den eneste tennkilden var kulen. Det ble valgt en massiv kule av messing fordi den ikke lager gnister mot stål. 200 bars trykk krever ifølge leverandøren kaliber 7,62. Anbefalt treffvinkel er 45 grader.
Plass for skytteren ble taket på en brannbil ca. 100 meter fra målet med anslagsvinkel for å ikke skade andre tanker. Bak søppelbilen var det en grushaug som fungerte som kulefanger.
Post-it-lapper ble plassert på tankene. Ved treff og hull rett under lappene ble gassutslipp indikert ved at lappene flagret.

 

Veiledning for håndtering av skadde tanker

Eksplosjonsrisiko, store ildkuler og splinter som kastes opp mot 100 meter kan bli konsekvensene av en skadet tank med naturgass.

Myndigheten for samhällssäkerhet og beredskap har laget en veiledning om hvordan skadede tanker kan håndteres etter ulykker for å unngå brann eller eksplosjon.
    –    Vi anbefaler at tankene trykkavlastes på stedet før de flyttes, sier Erik Egardt som har laget veiledningen.
Tanker på busser som drives med naturgass (metan) har hver et volum på 200 liter og et trykk på 200 bar. Hvis en tank eksploderer tilsvarer det en trykkbølge som tilsvarer detonasjon av 2,6 kilo trotyl. Hvis det er en tennkilde i nærheten så kan det dannes en ildkule på 18 meter i diameter. Opp til 50 meter unna kan man få alvorlige brannskader. Dessuten er det en fare ved eksplosjon for splinter som kan kastes 100 meter eller mer.
Hvis det er manuelle ventiler, som åpner selv om tankens rørbruddsventil utløses, så er de nyttige å benytte til trykkavlastning. Men det krever at tennkilder i opptil 20 meters avstand fjernes før man starter arbeidet. I tillegg er det viktig at mannskapene har riktig verneutstyr og kunnskaper for å kunne arbeide i en eksplosiv atmosfære.
En annen måte for å avlaste trykket i tankene er å aktivere smeltesikringene som finnes på tankene. De utløses ved ca. 110 grader.
    –    Fordelene med metoden er at den ikke krever avansert utstyr eller opplæring og den er forholdsvis enkel. Men metoden er ikke risikofri.
Enda en annen måte er å trykkavlaste ved å skyte hull i tanken fra en avstand på minst 100 meter. Metoden forutsetter at tanken er ute i friluft og at alle tennkilder i en radius på 25 meter er fjernet.
I veiledningen redegjøres det for tester og beregninger av trykkbølger, varmestråling fra ildkule, gasseksplosjon, trykkavlastning og virkningen av splinter.
For å eliminere risikoen for tennkilder når man skal trykkavlaste en tank skal man:
    –    slokke alle åpne flammer
    –    gjøre kjøretøyet strømløst, koble fra batteriet etter at man har sjekket at atmosfæren ikke er eksplosiv
    –    kjøle alle varme overflater med vann
    –    gjøre alt elektrisk utstyr strømløst, til og med gatebelysning som ikke er tent.

Veiledningen finnes på MSB sine nettsider; msb.se

Publisert: 20-02-2017

Nyere innlegg
Tidligere innlegg

COMMENTS