Storbrann i gammel trebebyggelse i Hønefoss

Storbrann i gammel trebebyggelse i Hønefoss

Mandag 23. juli kl. 18.16 kom meldingen inn til 110-sentralen på Ringerike om brann i Stabellsgate 11, i ett av de eldste trehusene i sentrum av Hønefoss.

Vaktlaget på fem mann rykket ut med førstebil og stigebil. Undertegnede hadde overbefalsvakt, og kom samtidig til stedet med egen kommandobil. Det første som møtte oss var en indikasjon på at det allerede hadde vært en overtenning i det som så ut til å være startbrannrommet, og brannen hadde allerede godt tak i luftespalter på begge sider av romvinduet. Det ble satt i gang evakuering, da huset som det brant i bestod av flere leiligheter. Helt umiddelbart hadde jeg håp om å slå brannen tilbake, men det viste seg at for mange vinduer og dører var åpne slik at brannen fikk spre seg fritt i den aktuelle leiligheten.

På få minutter var storbrannen et faktum. I de flere hundre år gamle knusktørre bygningene, som kun bestod av tre, hadde brannen fritt spillerom. Det var i tillegg en frisk bris som gjorde spredningen enda mer effektiv.
Det ble raskt klart at det var fare for spredning over gata til to svære bygårder i fire etasjer (Stabellsgate 12 og 14) med leiligheter, samt videre i bygningsmassen på den siden av gaten som brannen nå var. På minutter var også nabogården til gården hvor brannen startet, i full fyr. Da dette skjedde, skjønte jeg at dette var en brann som vi ikke ville klare å stanse med våre egne ressurser, og tilkalte først nærmeste bi-stasjon, Sokna. Denne tilhører Ringerike brannvesen (RBV), og de klarte å stille seks mann og førstebil. I tillegg ble Asker- og Bærum brannvesen (ABBV) varslet, som første nabobrannvesen. De kunne stille førstebil (3.1) samt snorkel/høyderedskap. I rask rekkefølge ble Jevnaker og Drammen/Lier varslet, samt restverdibil fra Oslo. I tillegg Sivilforsvaret (FIG) og Ringerike brannvesen sin reservestyrke. Det utstyret og de mannskapene som nå var på veg til brannen, ble nå vurdert til å være nok.

Slokkestrategi

De forste utleggene som ble lagt, var fra RBVs førstebil samt fra kum. Disse strålene ble umiddelbart satt inn i startbrannrommet, men dette viste seg etter hvert å ikke ha noen hensikt. Brannen var kommet for langt. Det ble lagt ut stråler til å dekke bakgården, hvor det la tre leiligheter i to etasjer, men dette kunne ikke hindre brannspredning denne veien.
På dette tidspunktet brant to gårder, Stabellsgate 11 og Stabellsgate 13. Nr.13 er hjørnebygningen i kvartalet. Det var slokkeinnsats i bakgården til nr. 11, samt slokkeinnsats for å dempe strålingen over gata utenfor nr. 11 og 13.

Stabellsgt. 13 bestod bygningsmessig av en tredel, samt en stor treetasjers del i betong. Denne delen rommet et utested i tre etasjer, og var skilt av med brannseksjoneringsvegg. Det var håp om å stanse brannen her, men det viste seg at brannen spredte seg videre rundt denne veggen via strålevarme mot uteservering, ventilasjonskanal og der åpning. På dette tidspunkt hadde brannen vart ca en time. Nå som hele Stabellsgt. 13 brant, ble det spredningsfare over Riksveg 7 og til et sagbruk som ligger der. Nærmest brannen var det plassert et trelastlager, og Ringerike brannvesen hadde allerede en enhet der som var klar til slokkeinnsats.

Strålevarmen var så intens at toppen på en bygning over 60 meter unna begynte å brenne, men vi hadde allerede stråler på plass slik at tilløpet ble stanset før det fikk utviklet seg.. Trelast ble flyttet med trucker til sikkert sted. Dette var en situasjon som gjentok seg, og det ble derfor bestemt at sprinkleranlegget på sagbruket skulle settes i gang manuelt. Dette avhjalp situasjonen betydelig.
Brannen hadde nå spredt seg langs to hjørner, og var på veg ned Fossvegen. I øyeblikket brant Stabellsgate 11 og 13, som altså er en bygning som strekker seg over to hjørner i kvartalet. I Fossvegen la blant annet bygningen til Ringeriks Kraft (Fossvegen 7-9), som inneholder store samfunnsviktige verdier, blant annet hovedsentralen for strømforsyningen i byen. Det ville ha vært en katastrofe om dette skulle bli satt ut av drift. Som fagleder brann, tok jeg nå en av brannens viktigste og kanskje mest brutale avgjørelser: Vi må «glemme» det som brenner, og kun konsentrere oss om å stanse brannen ved brannveggen inn til Ringeriks Kraft. Denne anslo jeg for å være en skikkelig brannvegg, og var siste mulighet til å hindre en stor bybrann i sentrum. Kom brannen forbi denne veggen, ville den nesten ha hatt fri ferdsel nedover Fossvegen og ned i torv-området i Hønefoss.

Kritisk vannforsyning

På dette tidspunktet ankom ABBV med førstebil og fire mann samt snorkel og en mann. Hovedoppgaven til ABBV (etter hvert sammen med Ringerike, Jevnaker og Drammen/Lier) ble nå å forsterke denne brannveggen, slik at brannen ikke kom seg forbi denne. Det ble bestemt å plassere folk på taket, samt å sende inn fire røykdykkerlag som skulle gå inn i bygningen for å kontrollere etasje for etasje. ABBVs førstebil hadde vannkanon, men i det øyeblikk denne ble satt inn, tømtes det kommunale vannforsyningsnettet, og det viste seg da, som vi antok, at vi måtte ha mer vann. Det ble derfor lagt ut to stk. 4 tommers utlegg av

Sivilforsvaret fra Begnaelva ca. 200 meter fra brannstedet, og etter ca. en halv time hadde vi alt det vannet vi behøvde. Vi fikk derfor kontroll på situasjonen på denne siden av kvartalet. Etter en stund meldte røykdykkerne inne i bygget til Ringeriks Kraft at temperaturen på brannveggen nå var faretruende høg. Det ble da besluttet å få til en vannvegg i bakgården til Stabellsgate 11, og nødvendig vann ble prioritert dit. I det øyeblikk denne var i drift, var brannveggen sikret fra mange sider. Vi følte nå at vi hadde kontroll på situasjonen, og etter tre timers innsats (kl. 21.09) ble brannen betegnet for å være under kontroll.
Brannen var for det meste helt slokket et døgn etter den oppsto.

 


 

Ressurser i innsats:

To operatorer på 110-sentralen i Hønefoss
vaktlaget på seks mann fra Hønefoss med en førstebil, en stigebil og en kommandobil
vaktstyrke på seks mann fra Sokna bistasjon med en førstebil
Hønefoss-mannskap innkalt på frivakt: åtte mann og en bil
Drammen og Lier brann- og feiervesen: 11 mann, en førstebil, et høyderedskap og en mannskapsbil med pumpe
Jevnaker brannvesen: syv mann, en tankbil og en førstebil
Asker og Bærum brannvesen: fem mann, en førstebil (3.1) og et høyderedskap
Oslo brann- og redningsetat: to mann med RVR-bil
Hønefoss-styrken (ekstramannskaper), to mann
Sivilforsvaret (FIG): ti mann
Vaktlag i beredskap/luftfylling på Hønefoss hovedbrannstasjon: seks mann
Forsvaret: tre mann
Totalt: 68 personer

Skader

Personskader: Ingen kjente personskader.
Materielle skader: Fem leiligheter totalskadet, tre butikker/kontorer totalskadet, ett sykkel lager totalskadet, delvis skade på to andre bygårder samt et sagbruk, et utested i tre etasjer totalskadet, et kontor delvis skadet. Anslått skadebeløp: 1520 millioner kroner.

Brannårsak

Det er på det rene at brannen startet på et barnerom i andre etasje i Stabellsgate
11. Noen umiddelbar årsak er ikke funnet, og politiet/KRIPOS holder alle muligheter åpne i skrivende stund.

Erfaringer/oppsummering

På nabotomten til Stabellsgate 11 hadde det i noen uker forut for brannen vært arbeidet med hovedvannforsyningen til sentrum av byen. I den forbindelse hadde vannet blitt avstengt i noen små deler av sentrum, eller ledet i rør med mindre dimensjon. Brannvesenet hadde ikke detaljkunnskap om hvilke brannkummer som hadde det beste trykket/vannmengden, og i ettertid har det vist seg at vi valgte brannkummer som ikke var optimale. Ringerike brannvesen har løpende instruks på at vannverksvakt skal tilkalles for å eventuelt lede vann dit det trenges mest. Vannverksvakta må kunne bistå brannvesenet, spesielt hvis det er åpenbart at «feil» brannkum velges.

Brannen ville ha fått en annet, langt alvorligere, forløp hvis ikke nabobrannvesen hadde bistått. Ikke vær redd for å benytte disse resursene i samme situasjon, og for all del ikke tenk «dette er MIN brann». Det er bedre å ha for mange ressurser enn for få. Nabobrannvesen er en medspiller, ikke en konkurrent.
I forrige nummer av «Brannmannen» (nr. 3-01), oppsummerer brannsjef Tollefsen i Vestfold Interkommunale brannvesen noen momenter som helt klart også gjelder for brannen i Hønefoss:
det er svært vanskelig å slokke en brann som har utviklet seg i trehusbebyggelse
vannledningsnettet settes på store prøver. Planlegg/få utlegg fra alternative vannkilder så raskt som mulig
kunnskap om ledningsnettet. Velg «riktig» brannkum.

 

Publisert: 05-07-2001 av rje Regniniussen

COMMENTS