Saksøker brannvesenet for mangelfullt arbeid21.000 kvadratmeter ble totalskadet i den voldsomme brannen. 70 virksomheter og flere hundre mennesker som leide utleieboder i bygget mistet store verdier (foto: VIB).

Saksøker brannvesenet for mangelfullt arbeid

Brannen i BASA-bygget i Tønsberg i juli 2015 var en av de største næringsbrannene i Norge i de senere årene og erstatningene beløp seg til over 200 millioner kroner. Vestfold interkommunale brannvesen (VIB) anmeldte i fjor eierne av bygget for brudd på brannlovgivingen. Nå kontrer eierne med søksmål mot VIB for mangelfullt forebyggende arbeid og feil taktiske vurderinger i slokkeinnsatsen.

Mer enn 20.000 kvadratmeter med næringslokaler og 150 utleieboder ble ødelagt i brannen i BASA-bygget. Bygget var opprinnelig bygd som et produksjonslokale, men ble i 2004 solgt til et eiendomsfirma som leide ut lokalene til ulike virksomheter.

Brannen startet midt på dagen 23. Juli i 2015 og kom inn som en automatisk brannvarsling. VIB rykket rutinemessig ut med førstebil fra Tønsberg brannstasjon. De så raskt en enorm røykutvikling og flammer høyt over tak og rekvirerte støtte fra de to andre brannstasjonene til VIB.   

Brannsjef Per Olav Pettersen var fagleder brann denne dagen og ankom raskt til brannstedet. Allerede da var varmeutviklingen enorm. Det ble tidlig klart at målet var å begrense brannens spredning til en kontordel av bygget og unngå spredning til bebyggelsen rundt. Beslutningen om å la den store lagerdelen brenne var vanskelig.

– Det var en tøff beslutning å la lageret gå, men det var nødvendig å konsentrere ressursene for å redde resten av bygget. Beslutningen var basert på en samlet vurdering vi gjorde av manglende forebyggende tiltak, tilgangen på vann og ressursoppbygning over tid.

– Alle byggets forutsetninger for en god innsats var borte. Med den enorme brannbelastningen og manglende eller sviktende passive og aktive forebyggende tiltak, måtte vi konsentrere oss å redde deler bygget, uttalte brannsjef Pettersen til Brannmannen.

Anmeldelse
Etter brannen uttalte brannsjefen at han var opptatt av at politiet etterforsket mer enn bare årsaksforholdet, men også de manglende forebyggende tiltakene. Det skjedde ikke og i januar 2016 gikk VIB selv til anmeldelse av eierne av BASA-bygget for brudd på paragraf 6 i brann- og eksplosjonvernloven. Paragraf 6 i brannvernloven sier at eier av byggverk mm plikter å holde bygningstekniske konstruksjoner, sikkerhetsinnretninger og øvrige sikringstiltak til vern mot brann, eksplosjon og annen ulykke i forsvarlig stand og påse at disse til enhver tid virker etter sin hensikt.

Etter brannen kom det fram at sprinkleranlegget var koblet ut da brannen startet. Kilder har også uttalt at den automatiske brannvarslingen til 110-sentralen ble forsøkt avstilt flere ganger før varslingen gikk gjennom. Med bakgrunn i anmeldelsen fra VIB utferdiget Sør-Øst politidistrikt et forelegg på 200.000 kroner i november 2016 for brudd på paragraf 6 og 42 i brannvernloven. Forelegget er ikke vedtatt av eiendomsselskapet. Det ble tidlig etter brannen kjent at eierne av BASA-bygget aldri søkte Tønsberg kommune om bruksendring av bygget. Tønsberg kommune vedtok i juni 2017 å ilegge BASA-huset A/S overtredelsesgebyr på 400.000 kroner for forsettlig bruk av bygning uten nødvendig tillatelse etter plan- og bygningsloven.

BASA-brannen i Tønsberg juli i 2015 har fått mange etterspill. Eierne av bygget ble ilagt forelegg fra politiet
for brudd på brannvernloven og Tønsberg kommune har ilagt eierne overtredelsesgebyr for ulovlig bruk. Nå
kontrer eierne med søksmål mot Vestfold interkommunale brannvesen for mangelfullt forebyggende arbeid
og dårlig taktisk slokkeinnsats (foto: VIB).

Evaluering
På oppdrag fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Direktoratet for byggkvalitet evaluerte SP Fire Research brannen i BASA-bygget. Formålet var å belyse hvorfor brannen ble så stor og hvilke nasjonale læringspunkter som man kunne trekke ut av hendelsen.

I evalueringsrapporten skriver SP Fire research at det har vært et gjennomgående manglende fokus på brannforebyggende arbeid. Noe av dette var direkte medvirkende til at brannen ble så stor. Blant annet gjaldt dette utilstrekkelig vedlikehold av sprinkleranlegg, som på branndagen var utkoblet uten at kompenserende tiltak var iverksatt. I tillegg var flere brannvegger svekket, noe som førte til at brannen spredde seg raskere enn hva tilfellet ville vært hvis brannveggene var intakte.

Det ble også avdekket i evalueringen at VIB ikke hadde gjennomført tilsyn i BASA-bygget etter 2003 til tross for at bygget aldri ble avregistrert som særskilt brannobjekt. Dersom tilsynene hadde blitt gjennomført og avvik registrert og lukket, ville brannen ikke fått det omfang og konsekvenser som den fikk, skriver SP Fire research.

De skriver videre at de vurderer brannvesenets slokkeinnsats som avgjørende for at brannen ble begrenset til det området som ble skadd i brannen og at den ikke fikk spre seg videre.

– Vi har ingen grunn til å anta at innsatsen førte til at brannen ble større og brannskadene mer omfattende enn dersom det hadde blitt brukt en annen strategi for brannslokkingen, konkluderer SP Fire research.

Basert på informasjon som fremkom i evalueringen viser SP Fire til flere læringspunkter:

  • Brannvesene bør gjennomgå og kvalitetssikre sine rutiner for å sørge for at bygg som er registrert som særskilte brannobjekter, eller burde vært det, inkluderes i planene for tilsyn.
  • Det bør etableres gode rutiner internt i brannvesen for å sikre informasjonsutveksling slik at observasjoner som beredskapsstyrken gjør kommer forebyggende avdeling til gode.
  • Under tilsyn bør det legges vekt på organisatoriske tiltak for at sikre at organisasjonen har alle påkrevde planer og at disse er oppdaterte.
  • Det bør vurderes om brannforebyggende innretninger som bla. branndører skal merkes slik at byggets eiere enkelt kan forstå innretningens funksjon.

—————————————————————————————————

– En massiv ansvarsfraskrivelse fra brannsjefen

Rørens beskrivelse av begrunnelsen for ikke å ha gått tilsyn

————————————————————–

Søksmål på 17 millioner
I brev datert 6. oktober skriver advokatfirmaet Steenstrup og Stordrange på vegne av BASA-huset AS at de varsler om krav mot VIB med grunnlag i det interkommunale selskapets unnlatelser og mangelfulle innsats i tilknytning til og i løpet av brannhendelsen. VIB har tilsidesatt vesentlige deler av de forpliktelser som kan utledes fra brannvernloven og følgelig er de erstatningsbetingende overfor BASA-huset, skriver advokatfirmaet.

BASA-huset har innhentet utredning eksternt gjennom konsulentfirmaet Capitum som er drevet av tidligere brannsjef i Asker og Bærum, Ronny Røren. Røren har avgitt en rapport på 51 sider hvor han gjennomgår grundig både det forebyggende arbeidet og slokkeinnsatsen. Han viser blant annet til VIBs egen rapport hvor brannsjefen redegjør for hvorfor de ikke fulgte opp med tilsyn etter 2003. Begrunnelsen var blant annet at produksjonsdelen ble avviklet i 2003 og at brannvesenet ikke var kjent med omfanget og bruken i bygget etter dette. Det vises også til at en søknad om bruksendring ville ført til at brannvesenet hadde gjort en ny vurdering. Røren kommenterer dette ved å skrive at brannsjefens begrunnelse for ikke å ha gjennomført tilsyn er en massiv ansvarsfraskrivelse. Røren kommenterer SP Fire Research sine vurderinger om at slokkeinnsatsen ikke kunne vært håndtert på en bedre måte ved å si at det åpenbart ikke er gjort noen selvstendig, kvalifisert vurdering av innsatsen utført av fagfolk med kompetanse og erfaring fra slokkearbeid. Videre viser Røren til flere forhold som burde blitt vurdert for å begrense brannen mer. Blant annet kunne man satt på sprinkleranlegget og man burde bedt om lederstøtte.

Sprinkleranlegget i bygget var koblet ut da brannen
skjedde uten at kompenserende tiltak var gjort
(foto: VIB).

I sin konklusjon tar Røren opp spørsmålet; Hvordan kunne dette industrianlegget forandre seg til en brannruin på noen timer?

Røren svarer følgende på spørsmålet:

Flere forhold, hver for seg eller sammen, var årsak til at dette kunne gå så galt som det gjorde, knyttet til både huseierens og brannvesenets plikter og profesjonelle forhold.

Brannen hadde ikke utviklet seg til en storbrann, dersom

  1. Brannvesenet hadde utført lovpålagte branntilsyn i objektet, eller
  2. Eieren hadde opprettholdt byggets brannsikkerhet fullt ut, eller
  3. Brannvesenet hadde utarbeidet en innsatsplan for objektet, eller
  4. Brannvesenet hadde gjennomført en effektiv brannslokking.

Ad A.
Hvis brannvesenet hadde utført årlige branntilsyn, ville ikke eier fått anledning til å la deler av brannsikringstiltakene forfalle. Det var spesielt stengningen av sprinkleranlegget som dramatisk svekket sikkerheten i bygget. Med sprinkleranlegget intakt ville brannen blitt slått hurtig ned.

Ad B.
Hvis eier hadde opprettholdt driften og kvaliteten på sprinkleranlegget fullt ut, til tross for manglende branntilsyn, ville brannen blitt slokket raskt.

Ad C.
Hvis brannvesenet hadde utarbeidet og øvet en innsatsplan for objektet, ville de ha kjent til sitt nøkkelskap med tegninger, brannalarmtavle, plassering av sprinklerventiler, nærmeste brannkummer, brannvegger og gode angrepsveier, beste biloppstillingsplasser, virksomheter og risikoer i bygget mv. Dette ville ha medført en langt raskere slokkeinnsats og gode muligheter for enten å slå ned brannen eller begrense den til startbrannseksjonen.

Ad D.
Hvis brannvesenet hadde gjort en profesjonell utrykning, ville de ha ankommet brannstedet klar til øyeblikkelig røykdykkerinnsats mot brannen. Dersom ingen sekundærbranner hadde utviklet seg, ville denne innsatsen antakelig slått ned brannen. I tiden som gikk mellom brannvesenets ankomst og igangsatt slokking, rundt 20 minutter senere, ble brannen minst 100 ganger så stor. Beslutningen om bare utvendig slokking medførte at brannen fikk utvikle seg fritt inne, og storbrannen var et uunngåelig faktum. Hvis brannvesenet hadde startet en normal innvendig innsats for å begrense og slokke brannen, ville de hatt muligheter for å avgrense skadene til startbrannseksjonen. Avslutningsvis skriver Røren at han har forsøkt å gjøre gjennomgangen av brannvesenets arbeid før og under BASA-brannen så objektiv som mulig.

Gjennomgår kravet nøye
Brannsjef Per Olav Pettersen i Vestfold interkommunale brannvesen (VIB) sier dette om kravet

– Vi har mottatt kravet og må bruke noe tid på å gå gjennom kravet og rapporten som eierne av BASA-bygget mener godtgjør deres krav. VIB vil også konsultere jurister.

Pettersen legger til at brannen er vurdert av en rekke instanser utenfor VIB og henviser til blant annet rapporten frå SP Fire Research som er Norges fremste branneksperter.

– Rapporten fra SP Fire research er faglig meget solid. Innholdet gir betydelig læring for brannvesenet og for eiere og brukere av bygninger. Vi mener også at kritikken av VIBs forebyggende arbeid er berettiget. Vi burde ha fanget opp at bruken av bygget endret seg og vi har satt inn tiltak i forhold til våre rutiner.

 

————————————————————————————————– 

Må ta lærdom

Norske brannvesen har vært lite vant til det kritiske søkelyset. Nå har en tidligere brannsjef med lang erfaring skrevet en rapport som benyttes som underlag for et søksmål mot et brannvesen. Hva bør ledelsen i norske brannvesen ta som lærdom av dette?

 Brannsjef Dag Botnen svarer dette:

– Det er ikke helt nytt at det stilles spørsmål til hvordan vi løser arbeidet vårt. Det har vært en rekke regressaker der hus har brent ned, manglende tilsyn eller utøvelse av tilsyn, manglende utrykning ved private alarmer, mangelfull ledelse ved skogbrann og helt sikkert flere. Det kan føles feil å bli stilt til ansvar for utfallet når vi gjør det vi kan for å slukke/redde, men samtidig mener jeg at vi må tørre å la andre se oss i kortene. Dette gjør at vi blir bedre, ikke bare i det brannvesenet som hadde hendelsen, men også andre som ser at det må endringer til. Eksempel på dette er Frolandsbrannen, der det ble et sterkt fokus på skogbrann og ledelse, samt brannen i Strand der rutiner for etterkontroll og vakthold ved husbranner ble skjerpet.

Hvilken lærdom kan vi trekke av dette?

– Jeg håper ikke at dette blir til at vi holder kortene enda tettere til brystet. Vi har så få hendelser hver og en av oss at vi er avhengig av at vi får tilgang til gode evalueringsrapporter der hendelser skjer. Dette danner grunnlaget for erfaringslæring. Det er alltid lett å vurdere en innsats i ettertid når vi kjenner all informasjon for å ta en best mulig beslutning. Problemet er at vi ikke har denne informasjonen i beslutningsøyeblikket og gjør de tiltak ved en brann som bygger på den informasjon vi har. Beslutninger er ikke rett eller feil, men kan være gode eller dårlige. Under selve håndteringen mener jeg at det må bevisst handling til, for ikke å ville løse oppdraget, før vi kan straffes for noe som helst. Om vi skal være erstatningspliktige for branner og ulykker – helt eller delvis – fordi vi ikke har gjort et godt forarbeid (tilsyn, registreringer, objekt- og innsatsplaner m.m.), mener jeg også dette blir feil. Hvis vi skal gjøres ansvarlig for dette, vil det på enhver brann eller annen ulykke kunne pekes på manglende arbeid i forkant, i større eller mindre grad: mangler objektplan, objektplanen hadde ikke oppdatert informasjon, det var ikke gjennomført tilsyn eller et avvik ble ikke avdekket med mer.

Hva blir så konklusjonen?

– Hvis vi skal betale erstatning gradert etter hvor potensiale for hva vi teoretisk kunne gjort bedre, da går vi en spennende tid i møte. Hvis vi utøver grov uforstand i tjenesten skal vi, som andre, kunne kreves for erstatning. Erstatningssaker og søksmål er positive i den grad at det kan skape presedens for tilsvarende saker senere, og vi vet hva vi har å forholde oss til. Det som pekes på i denne rapporten, det gjelder nok mange fleste brannvesen, inkludert eget. Vi har ikke objektplaner for alle objekt, vi har sikkert objekt som burde vært registrert/avregistrert, vi gjør ikke «riktige» beslutninger i alle innsatser. Men min oppfattelse av fornuft er nødvendigvis ikke sammenfallende med gjeldende jus, og det er aldri godt å vite hvor dommeren hopper.

Avslutningsvis

– Hvis jeg skal bli sett i kortene av noen eksterne, da foretrekker jeg en tidligere brannsjef/fagmann fremfor en som kun tolker lov og forskrift og har en teoretisk tilnærming. Men det betinger at en fagmann må forholde seg til en faglig vurdering eller evaluering og ikke falle for fristelsen å «prosedere» en sak for sin oppdragsgiver. Personlig er jeg uenig i mange av vurderingene i denne spesifikke rapporten, men slik blir det i en rapport hvor en veksler mellom objektive og subjektive vurderinger fortløpende. Diskusjoner rundt forebyggende og beredskapsarbeid er alltid bra, bastante konklusjoner er ikke bra.

COMMENTS