Reddet Tønsbergs fasade

Reddet Tønsbergs fasade

Det kunne gått skikkelig galt da det begynte å brenne i restauranten Havariet i Tønsberg. En vernet bygning med mange hulrom, er ikke det beste utgangspunktet, men gode forebyggende tiltak og slagkraftig beredskap hindret katastrofen.

Restauranten ligger på bryggekanten i Tønsberg og er bygd sammen med en annen eldre bygning hvor det også er restaurantdrift, Barkaden. Restaurantene har felles sprinkleranlegg og direkte varsling til brannvesenet. Mellom de to ”sammenbygde” hovedbygningene var det et hulrom, nærmere 80cm bredt i tre etasjers høyde uten adkomst. Klokka var rundt halv tolv på kvelden onsdag 21. september da en automatisk brannalarm innkom fra restauranten Havariet. Rutinemessig ble et vaktlag fra stasjon Tønsberg sendt. Da de kom fram etter ett par minutter var det ingen brann eller røyk og se utvendig, men da utrykningsleder gikk inn for å sjekke så han at det brant på gulvet på kjøkkenet og sprinkleranlegget var utløst. Røykdykkerinnsats ble etablert og man slokket raskt brannen på kjøkkenet.

Det så umiddelbart ut til at brannen var slokket, men da utrykningsleder gikk rundt hjørnet på bygningen kunne han se røyk velte ut fra gesimsen og gavlvegg mot nabobygget. Han forsto umiddelbart at brannen hadde spredd seg i bygget. De to øvrige stasjonene Vestfold Interkommunale Brannvesen og overbefal ble utvarslet.

Tok seg opp igjen
Branningeniør Jarle Steinnes var overbefal og han kom raskt til stedet. Han kjente bygget godt fra tilsyn.
– Det brant i mellomrommet mellom de to byggene og vi trodde brannen hadde spredd seg via ventilasjon. Jeg forsto at det var stor spredningsfare og ba om forsterkning fra Stokke og Sandefjord brannvesen. Vi brukte tidlig både skjærslokker og senere motorsag for å komme til brannen som slo ut mot nabobygningen, forteller Jarle Steinnes.

– Etter nær to timer roet brannen seg ned, innsatsen vår hadde åpenbart hatt effekt. For å unngå ytterligere vannskader fra sprinkleranlegget, forsøkte vi å stoppe anlegget en kort stund. Men like etterpå slo kraftige flammer opp. Det viste seg, etter brannen var slukket, at ett sprinklerhode i det innbygde rommet mellom de to byggene hadde holdt brannen i sjakk, sier branningeniøren.

Man arbeidet nå i 3 sektorer, med Tønsberg og Stokke som røykdykket fra sjøsiden, Nøtterøy med bistand fra Sandefjord som røykdykket fra baksiden og Kopstad som hadde oppgaven med å skaffe vann og jobbe med liften. Totalt sto over tretti brannmannskaper for slagkraften.

– Når brannen nå hadde utviklet seg i det skjulte ble målet helt klart å begrense brannen til kun dette bygget, ved å ta hull i taket, skjære opp og røykdykke. Det klarte vi ved stor innsats fra mannskapene. I tillegg fungerte brannskillet mot nabobygningen godt. Her holdt opptil 3 lag med gips og tømmervegger brannen ute. Skadene på Havariet ble store, mens på Barkaden ble de minimale, sier Steinnes.
I ettertid viste det seg at brannen som startet på kjøkkenet hadde gått inn i veggen gjennom et lite hull under kjøkkenbenken. Her kom ikke sprinkleranlegget til. Det blesatt et stråle inn i hullet tidlig, men da hadde brannen trolig allerede satt seg i hulrom i veggen og senere vandret opp i taket.

Ettertanke og læringspunkter
Steinnes mener flere forhold bør trekkes fram fra brannen som kunne gitt stor skade på den tette eldre bygningsmassen i Tønsberg.

– Flere av de større brannene i vårt område har kommet som automatisk brannalarm, det er nok å nevne Basa hvor 200 millioner gikk opp i røyk. Det er en tankevekker, i strømmen av unødige automatiske brannalarmer. Det viktigste i denne brannen var fra mitt ståsted å forstå at dette hadde potensiale til å bli stort . Og at brannmesterens grundige OBBO også utvendig etter å ha vært inne oppdaget behovet for større slagkraft, og var tidlig ute med å be om ytterligere ressurser. At jeg som overbefal gjør samme sak når jeg er på plass, ber 110 om mer ressurser. Det var avgjørende i dette tilfellet at vi fikk hjelp fra Stokke og Sandefjord brannvesen. Samarbeidet med disse var meget bra. 
Steinnes poengterer også viktigheten av hyppige møter med vaktlagslederne på stedet.
– Det er viktig å ta seg tid til ”pit stop” for å diskutere taktikk og ha lik situasjonsforståelse. Målet må være klart for alle og hvordan man skal oppnå det.

Forbedringspunkter 
    •    Om vi tidlig hadde vist at sprinklerhodet som var skjult for oss i det innbygde mellomrommet hadde så stor begrensende virkning ville vi ikke slått av sprinkleranlegget for å unngå ytterligere vannskader. Selv for et kort tidsrom. Vi kunne satt inn kiler i de som sprutet unødvendig og latt resten av anlegget gått.
    •    Slike store hulrom uten adkomst mellom bygg bør brannsikres langt bedre, som minimum må adkomst sikres. Her var det to tømmervegger i tre etasjer med knusktørr kledning som sto 80cm fra hverandre under tak. 
    •    Samarbeid mellom forebyggende og beredskap har forbedringspotensialer. Funn av slike hulrom på tilsyn burde komme frem i innsatsplanene for beredskapen.
    •    Vi ser også at vi bør jobbe mer med skitten og ren sone, sektor 6,  på brannsteder. Dette ble ikke godt nok ivaretatt denne gangen, avslutter Jarle Steinnes.

COMMENTS