Nr.5- 2018 Dronekonferansen 2018

Nr.5- 2018 Dronekonferansen 2018

Bjørn-Fredrik Falkenberg
Brannmannen

  1. september arrangerte Halden brann og feiervesen en dronekonferanse med mål om å bli et årlig samlingspunkt for aktører fra redningstjenesten. Ordføreren i Halden kommune åpnet konferansen med å påberope Halden som stedet hvor den første dronen i Norge, allerede i 1905, ble brukt til militære oppdrag.

Lars Frode Bjørk, som er en av initiativtakerne, hadde satt sammen ett bredt spekter av foredragsholdere. Foredragsholderne sine innlegg gjengis i korte trekk med essensen som hovedfokus.

Nødetater i integrasjon med kommersielle aktører

Tore Lie, prosjektansvarlig for connected Drone, E-smart systems.

Det har de siste årene skjedd en revolusjon hvor farten på utviklingen av data/kunstig intelligens øker fra dag til dag. Ting tar mindre plass og lettere tilgjengelighet gir uvante bruksområder. De jobber bla. med droner hvor de flyr langs strømlinjene og filmer, som et støtteverktøy til menneskelig beslutning. Kunstig intelligens letter arbeidet og sparer mange årsverk. De ønsker innspill på hva nødetatene ønsker av info for å kunne utvikle kunstig intelligens til bruk i redningsoppdrag.

Regelverk under utvikling

Bente Heggedal, seksjonssjef Luftfartstilsynet.

Hun kunne fortelle at en revidering av regelverk er i startgropa, og at det bør komme på plass allerede i høst da resten av Europa raser i fra oss. Det gjelder blant annet seksjonering av luftrommet med nye traseer til dronebruk.

  • Det er mye som skjer, hvor det ene tar med seg det andre og da er det viktig at det stables i riktig rekkefølge, sier Heggedal. Luftfartstilsynet trenger info fra de som jobber i felt/det operative miljøet for å utvikle regelverket. Det kan nevnes at et felles europeisk regelverk er på trappene. Men det vil nok alltid være konflikt mellom kommersiell bruk av luften og dronebruken.

Tverrfaglig operativ droneutdanning

Henrik Kruse Nielsen, droneansvarlig i Beredskapsstyrelsen Danmark.

I Danmark har over 75 prosent (tall fra 2016 og er per nå stigende) av brannvesen tilgang på drone enten gjennom egenerverv eller gjennom samarbeid med andre aktører. I 2014 startet de et droneprosjekt hvor hovedfokus var å utdanne piloter og samtidig se på det som et lederstøtteverktøy. I 2016 ble det kjørt et testkurs og hvor prosjektkonklusjonen ble levert myndighetene. Fra og med 2017 utdannes det dronepiloter i henhold til resultatet av dette prosjektet. Flere brannvesen har utkalling av drone med i utvarslingsoppsettet ved branner og ulykker, slik at dronen kommer tidlig på plass og kan gi verdifull informasjon til innsatsleder. Det legges blant annet fokus på samarbeid mellom dronepilot og innsatsleder i forhold til hva de kan eller må skaffe av informasjon. Kruse nevnte tre viktige ting en bør tenke på i forhold til bruken av drone og med mål om at det skal hjelpe innsatsleder:

  1. Dronepilot må vite hva innsatsleder trenger av info og hvordan en brann/ulykke kan utvikle seg. Da kan piloten filtrere informasjon som han gir til innsatsleder som har mer enn nok å tenke på.
  2. Vet ikke dronepiloten hva innsatsleder trenger av informasjon, blir innsatsleder stående å bruke opp sin kapasitet på å titte på skjermbildet for selv å filtrere viktig info.
  3. Har man en liason som kan være bindeleddet mellom dronepilot og innsatsleder, vil denne personen kunne filtrere riktig informasjon til innsatsleder.  

De bruker droner med utrolige kamerakapasiteter (zoom + IR + eventuelt måleutstyr) med bilderedigeringsprogram som legges rett opp på google earth-utsnitt. Da kan man se hvordan det så ut før ulykken og hvordan det nå ser ut.

Vi fikk se video fra ulike hendelser hvor dronen ble brukt. Det være seg oversiktsbilde hvor man hadde god kontroll på hvor mannskapene/sektorene var – gir de effekt der de er? Ved kjøling av stor tank i dekning for BLEVE– treffer vannstrålen der den skal? Søk etter mennesker i skog og mark over store områder, oljelekkasjer i havnebasseng og mange flere eksempler på dronens bruksområde.

Fremtidens muligheter

Phillip Holand – Griff Aviation som utvikler droner for industriell fremtidig bruk.

Vi ble vist en film hvor de gjorde tester med «heavy lift drone» hvor dronen var på størrelse med ett voksent menneske. De er allerede godt i gang og ser for seg disse dronene i ulik bruk om ikke veldig lenge. Det bygges droner som løfter opptil 250 kg med flytid min. 20 minutter.

De ser for seg disse bruksområdene:

  • Drone med båre for å hente nødstilte i vanskelig terreng.
  • Logistikkoppdrag med automatiserte ruter.
  • Sprøyting av jorder.
  • Frakte gods mellom båt og plattform.
  • Frakte ammunisjon og forsyninger i felt for forsvaret.
  • Branndroner med slukkemiddel.

De ønsker seg et dronearsenal plassert på flere strategiske steder som kan brukes av flere etater og aktører. Dronen skal være enkel å bruke og ha ulike utstyrsvarianter man lett kan veksle mellom i forhold til ulike oppdrag.

Operativ beslutningsstøtte i tidlig fase

Morten Svihus – product director, PSS, Flir, Unbemanned Aerial Systems as og Christian Jahren – director PSS, Teleplan Globe. Begge to med tidligere operativ erfaring fra politiet.

Disse to hadde med seg en liten drone på 30 gram, Black Hornet (tidligere omtalt i Brannmannen) og var veldig på at dronene burde være så enkle å fly at «hvem som helst skal kunne det». Med en slik liten drone unngår man regelverket og man kan til og med fly over folkemengder. De pratet om informasjonsdeling på en sikker og enkel måte, og hadde et eksempel på at innsatsleder på sin egen livestreamskjerm fra dronen skal kunne gi beskjed til dronepilot hva han ønsker en nærmere kikk på.

 

Branndroner

Terje Kristiansen – director of sales and marketing, Andøya Spacecenter.

Andøya Spacecenter mener at bruken av drone skal tilføre brannvesenet kapasitet, ikke ta kapasitet. Derfor leverer de en fullstendig pakke som inneholder blant annet kurs, vedlikehold, droneplattform og operasjonsmanualer m.m.

 

Tidsskriftet Brannmannen tok en prat med initiativtaker Lars Frode Bjørk.

Ble konferansen slik du ville?

  • Ja, i det store og det hele ble den det. Jeg var veldig fornøyd med å se en så variert bakgrunnsmessig gruppe i salen. Det beviser at vi er mange som jobber mot et felles mål i det å effektivisere redningstjenesten og som ønsker å bidra til en best mulig tjeneste for nødstilte i krisesituasjoner. Selvfølgelig satser vi på et høyere antall deltakere neste gang, men vi kom i mål i forhold til forventningene med målet til konferansen, å opprette et fagforum for RPAS (droner) innen brann- og redningstjeneste.

Bjørk tror at de klarte å vise at utfordringene på mange måter er de samme uavhengig av hvilken del av redningstjenesten man befinner seg i. Ønskene og målene er stort sett de samme og alle ser i samme retning.

  • Jeg tror også vi klarte å vise at veldig mange av løsningene ligger klare «der ute» bare vi klarer å se helhetlig og jobbe sammen. Vi fikk sparket ballen opp i luften og ut i forsamlingen! Jeg har stor tro på at dette initiativet vil leve videre og videreutvikles på aller beste måte.

Ser man for seg en årlig konferanse?

  • Ja, jeg håper at dette blir en årlig konferanse som kan vokse og utvikle seg innenfor redningstjenesten. Utvikling og implementering av ny teknologi går ufattelig fort og skal man klare å holde seg oppdatert er nok ikke en gang i året for ofte.

Noen tilbakemeldinger på konferansen?

  • Vi har fått mange positive tilbakemeldinger, både på initiativ og tematikk. Det som kanskje overasket mange var status quo i forhold til sluttbrukersiden av RPAS i Norge. Det blir ofte fremhevet i media hvor langt fremme Norge er i forhold til droner og ny teknologi, men dette er på forskning og utviklingssiden. Når det kommer til sluttbruker og praktisk bruk ser vi at Norge i mange sammenhenger ligger et godt stykke bak det vi så populært kaller «land det er naturlig å sammenligne seg med». En annen tilbakemelding som har kommet fra veldig mange er forundringen over at sentrale aktører som DSB og NBSK ikke var representert. Det er jo de aktørene som i hvert fall for brann og sivilforsvarets del skal ha det overordnede ansvaret for utvikling og utdanning. Vi får bare håpe og tro at engasjementet på grasrota sakte, men sikkert vil spre seg oppover i systemene.

Hva ønsket du og oppnå med konferansen?

  • Målet med konferansen var et forsøk på å samle de aktører i redningstjenesten som har eller vurderer å ta i bruk RPAS som verktøy i sin tjeneste. Få til et fagforum som kan representere redningstjenesten sine felles behov opp imot sentrale myndigheter og aktører. Det er mange veldig gode lokale prosjekter og engasjement som legger ned mange timer for å få til gode løsninger for sin tjeneste. Mange av dem har tatt kontakt med meg for synspunkter, tips og vink i forhold til hvordan de skal starte opp. Jeg synes det har vært utrolig hyggelig å kunne bidra med det jeg kan og ikke minst å knytte kontakter rundt hele landet. Dette ga meg ideen om å prøve å samle oss en gang i året for meningsutvekslinger og videre utvikling. Jeg luftet denne ideen for et bredt spekter av folk innen bransjen og fikk tilbakemeldinger om at dette var noe som var veldig ønsket. Da jeg også fikk bred støtte av Halden kommune for tiltaket, valgte vi å gi det et forsøk.

Lars Frode brenner virkelig for dette med droner og han ga ett engasjerende:

  • Poenget er; det er gjort utrolig masse arbeid ute i det vide land. Det ligger mengder av kompetanse, kunnskap og erfaring som bare venter på å bli brukt. Men vi vet jo ikke om hverandre! Alle starter på bunn hver gang og bruker mye tid på de samme tingene som andre også har jobbet med. Dette er utrolig ufornuftig bruk at tid, penger og ressurser.
  • Strengt tatt har vi alt vi trenger i Norge for både testing, utvikling, produksjon, utdanning, trening, øving osv. Ulempen er at det er fordelt mellom ulike departementer og direktorater som hverken kjenner til de samlede kapasitetene eller snakker sammen. Alle står på hver sin tue i stedet for sammen kjempe for å få til eksepsjonelle løsninger. For det kan vi faktisk få til i dette lille landet.
  • Min konklusjon er: Topp og bunn er nok rimelig på linje, vi må bare få med oss alt som er i mellom.

    Droner har fått sitt inntog i flere brann- og redningsvesen som ser stadig nye bruksområder.

 


Drone 0942:
Droner finnes etter hvert i mange typer og størrelser fra de minste som veier noen gram til de som kan løfte store vekter. For brannvesen og redningstjeneste gjelder det å finne ut hvilke bruksområder man ser for seg og hvordan man kan organisere tjenesten.

COMMENTS