Mange læringspunkter etter tunnelbranner

- Brannene i Oslofjordtunnelen i 2011 og Gudvangatunnelen i år har gitt oss mange læringspunkter som vi tar med oss videre både når det gjelder tunnelutrustningen og brannvesenets innsats. Sammen med brannmiljøet ønsker vi å drøfte gjeldende retningslinjene for håndtering av tunnelbranner, blant annet brannvesenets taktikk og ventilasjon av tunnelene. Det sier regionvegsjef for Region vest, Helge Eidsnes til Brannmannen.

Vegdirektoratet og DSB skal i desember ha en workshop med inviterte «tunnel-brannsjefer» for å drøfte dette nærmere. Videre er planen å videreføre dette arbeidet og presentere det for øvrige brannvesen gjennom regionale samlinger i 2014. 
–    Her vil vi fokusere på den innebygde brannsikkerheten i tunnelene og hvordan ventilasjonen bør styres, fortsetter Eidsnes. 
Fokuset på tunnelbranner har vært stort etter de dramatiske tunnelbrannene. Synspunktene på sikkerheten er mange og mens flere brannvesen ønsker seg beredskapsmateriell som mindre type flyplassbrannbiler, bruker brannmyndigheter fortsatt selvredningsprinsippet som et bærende prinsipp.

Gå opp beredskapsplanene
Helge Eidsnes er regionvegsjef, men han var tidligere brannsjef i Bergen i en årrekke og har selv praktisk erfaring med å håndtere tunnelbranner. Hva mener han bør gjøres nå for å bedre situasjonen?
–    Statens vegvesen jobber for egen del med flere forhold som kan bedre brannsikkerheten i tunneler med grunnlag i blant annet erfaringene fra brannene i Oslofjordtunnelen og Gudvangatunnelen. Men det er også viktig å vurdere brann- og redningsinnsatsen etter disse brannene. Da må en se nærmere på hvordan disse brannene utviklet seg, om brannvesenet valgte den beste innsatstaktikken og hadde optimal styring av ventilasjonsanlegget. I begge tilfeller hadde vi branner som var relativt nær tunnelåpningene. Med en forhåndsdefinert angrepsvei og dermed ventilasjonen i ryggen i enhver situasjon, slik retningslinjene i dag er, førte dette til at røyken istedenfor å presses ut den korteste veien ble snudd og trykket gjennom størstedelen av tunnelen.

Vi så i Gudvangatunnelen at folk sto i sikker sone og faktisk tok bilder av brannen, men da røyken brått snudde ble de fanget og måtte reddes ut av brannvesenet. Vi må derfor gå opp retningslinjene på nytt for hvordan vi styrer ventilasjonen i undersjøiske tunneler eller i lange tunneler hvor vi presser røyken mot de termiske kreftene. Jeg tror ikke at en forhåndsbestemt ventilasjonsretning vil være den beste i alle situasjoner, men at brannvesenet må foreta en situasjonsbestemt vurdering av dette. Og det betyr igjen at man må gå opp beredskapsplanene og vurdere om det i enkelte tilfeller er mer riktig å ha angrepsvei fra motsatt side, sier Eidsnes.

Styring av ventilasjon vanskelig
Styring av ventilasjonen er det kritiske i en tunnelbrann og Eidsnes innrømmer at dette ikke er lett.
–    Jeg har selv som brannsjef stått ved styringsskapet til ventilasjonen ved tunnelbranner og vært usikker på om jeg gjorde det riktige. Øker man ventilasjonen mye med en gang kan man oppnå å tynne ut røyken og gjøre den mindre giftig, men brannforløpet kan akselerere. Videre kan røyken bli presset ned i vegbanen og spres med så stor fart at publikum ikke rekker å evakuere tunnelen i tide, noe som er spesielt krevende i lange ettløpstunneler. Min erfaring er at styrken på ventilasjonen må variere før og etter at brannen er slukket og at ventilasjonen kjøres på fullt først når brannen er slokket.

Eidsnes mener brannvesenet, i samarbeid med Vegvesenet, også må fokusere på ledelse og organisering ved tunnelbranner. 
–    Skal man få et best mulig resultat må fagleder brann ha oversikt og kunne bruke de ressursene og tiltakene som finnes. Ventilasjonsanlegget er ett av de viktigste verktøyene brannvesenet disponerer under en tunnelbrann og da er det viktig at en kjenner dette godt og tar det i bruk. Videre mener jeg det er grunn til å spørre om taktikken som benyttes er i samsvar med selvredningsprinsippet som gjelder for tunnelene. Slokking eller redning først – eller begge deler samtidig? Er det riktig taktikk i enhver situasjon å slokke brannen først i en tunnel og deretter redde ut menneskene som blir fanget av røyken fra brannslokkingen? Bør man i noen tilfeller bruke lengre tid på evakuering før en setter inn støtet på brannslokking? Det gjør man normalt ved brann i bygning hvis ikke brannen sperrer for redning. Det er ingen fasit her, men fra vår side i Vegvesenet er det helt klart at redning av menneskeliv betyr alt. De økonomiske konsekvensene av brannskader i tunneler er underordnet.  

Selvredningsbegrepet oppfattes feil
Selvredningsprinsippet brukes som bærende prinsipp fra DSB for brannsikkerheten. Eidsnes mener begrepet må drøftes nærmere.
–    Dette prinsippet betyr blant annet at bygningene skal være tilrettelagt slik at personer kan rømme ut selv og ikke være avhengig av brannvesenets innsats. Det samme gjelder for tunnel, men begrepet oppfattes ofte feil og på en slik måte at folk tror de ikke skal få hjelp ved en hendelse i en tunnel. Det skal de selvsagt få gjennom tunnelens innebygde sikkerhet og brannvesenets beredskap. Ved å gå bort fra selvredningsprinsippet sier vi at det forutsettes at brannvesenet må redde dem ut. Det er viktig å ha stort fokus på tunnelens forebyggende sikkerhetssystemer. Etter brannen i Gudvangatunnelen ble det pekt på at ventilasjon, lys og samband i tunnelen ikke fungerte slik de skulle. Eidsnes tilbakeviser dette.

–    Til tross for noen tekniske problemer så fungerte faktisk det meste i Gudvangatunnelen som forutsatt og forventet under brannen og ikke slik som fremstilt i media at verken lys, nødsamband eller ventilasjonen ikke fungerte. Tunnelen er godkjent og det det foreligger ingen avvik fra brannvesenets tilsyn med den, men tunnelen er bygget i 1991 og har ikke samme branntekniske kvaliteter og sikkerhetsnivå som nye tunneler har. Det var nære på at flere menneskeliv gikk tapt under brannen i august og heldigvis har nye tunneler større sikkerhetsmargin enn eldre tunneler.

–    Det har også viste seg i ettertid at Gudvangatunnelen har betydelig større ventilasjonskapasitet enn det som ble tatt ut under brannen 5. august. Ventilasjonen kunne blitt kjørt opp etter at brannen var slokket og tømt tunnelen fortere for røyk, men så skjedde ikke. Dessverre ble ventilasjonen derimot på slutten av evakueringsperioden lavere enn det beredskapsplanen legger opp til. På grunn av støy blir noen vifter stoppet når nødtelefonskap åpnes, men til gjengjeld startes andre vifter i tunnelen for å opprettholde luftstrømmen. Grunnet tekniske problemer nådde ikke disse styringssignalene frem da to av ti skap ble åpnet og vi fikk en 15 minutters periode med lavere ventilasjon enn det beredskapsplanen legger opp til.

Oppgraderer for 5,7 milliarder kroner
Hva skjer så videre for å sikre tunnelene?
–    Vegvesenet i Region Vest skal i neste tiårsperiode bruke 5,7 milliarder kroner på oppgradering av brannsikkerheten i riksvegtunneler i våre tre fylker. I Gudvangatunnelen alene skal det investeres for 350 millioner kroner for å få denne sikkerhetsgodkjent i henhold til dagens forskriftskrav. Den var en av landets mest moderne i 1991 da den var ny, men sikkerhetsstandarden er ikke god nok målt opp mot dagens krav. Statens vegvesen har nylig lagt frem et handlingsprogram som legger opp til at alle riksvegtunnelene i landet sikkerhetsgodkjennes etter tunnelforskriften og EU sitt tunneldirektiv innen fristen som er i 2019. I tillegg til modernisering av lys, samband, nødnett og ventilasjon så vil flere tunneler få kameraovervåking med hendelsesdetektering.

–    Det er viktig for Statens vegvesen å ha en god og konstruktiv dialog med brannmiljøet. Når vi setter dette på dagorden så er det for å sikre at en oppnår nødvendig kunnskap og samspill mellom tunnelens sikkerhetssystem og den operative brann- og redningsinnsatsen ved nye tunnelbranner. For bilistenes sikkerhet er det avgjørende at disse to viktige sikkerhetssystemene virker sammen på en best mulig måte, sier regionvegsjef Helge Eidsnes. 

COMMENTS