Brannen i Gudvangatunnelen

Brannen i Gudvangatunnelen

Klokka 12 5. august inntraff hendelsen mannskapene i Aurland brannvern har forutsett i mange år. Brann i vogntog i en av de lange og mørke tunnelene i distriktet, Gudvangatunnelen.

– Nå har det skjedd, tankene flyr rundt i hodet på brannsjef Arvid Gilje der han kjører i retning Flåm og Gudvangatunnelen. Samtidig er det en mengde ubesvarte spørsmål som melder seg, som hva slags last vogntoget har, hvor mange mennesker er det i tunnelen, har de snudd viftene osv. Etter avtale skal VTS snu ventilasjonsretningen, som til vanlig går i retning Aurland, slik at mannskapene fra Aurland kan rykke inn i tunnelen med ventilasjonen i ryggen.

Som førsteinnsatsstyrke kom brannsjefen, røykdykkerleder og fire røykdykkere med røykdykkerbilen. I tillegg kom brannbil med to mann og tankbil med en mann. Brannsjefen tok over ansvaret fra vakthavende brannsjef Reinhardt Sørensen straks de satte seg inn i røykdykkerbilen og Sørensen ble utpekt som røykdykkerleder.
–    Jeg ga beskjed til røykdykkerleder og de fire røykdykkerne underveis om at jeg ikke visste hvilken last vogntoget har, men vi reiste inn for vi ville se på lang avstand om det var en vanlig vogntogbrann eller noe mer. Jeg hadde da fått bekreftet at vi hadde frisk luft i ryggen. Det kunne være folk inne i røyken og vi kunne ikke stå på utsiden. Her måtte vi slokke kjapt og gjøre røykdykkerinnsats for å se etter folk. Det kunne være flere kjøretøy inne i røyken som ikke kom seg ut, sier brannsjef Gilje.

Han stålsetter seg når han nærmer seg tunnelen. Dette kan bli et «worst case scenario», tenker han samtidig som at han krysser fingrene for at lasten ikke består av farlig gods.
Kl. 12:06 ber brannsjef Gilje om en bekreftelse fra VTS om at ventilasjonen er snudd slik at den nå presser røyken mot Gudvangen og to minutter etter mottar han denne bekreftelsen.
Kl. 12.09 får brannsjefen melding om at bilen står 3,5 km inne i tunnelen fra Gudvangasiden.

– Dette var utvilsomt den største, vanskeligste og mest uoversiktlige hendelsen i min karriere. Når man ser på utgangspunktet og resultatet må jeg vel kunne si at det var en svært vellykket innsats, sier brannsjef Gilje som ble takket av statsminister Stoltenberg for innsatsen

Bli i bilene
Gilje vurderer at mennesker som prøver å evakuere tunnelen til fots vil være en risikofaktor og ber derfor 110-sentralen å kommunisere følgende råd etter hvert som de nødstedte ringte inn brannmeldingen. «Bli i bilene og vent på røykdykkerne. Pust gjerne gjennom ett vått håndkle»

Bistand
Verken politi eller ambulanse er på plass ved utløpet til tunnelen på dette tidspunktet, men det hadde brannvesenet heller ikke forventet. De er vant til å jobbe alene på skadestedet og inneha mange ulike roller uansett hendelse. Gilje ber alltid om bistand i tilfelle worst case og han har ikke røykdykkere blant mannskapene i Gudvangen. Derfor ber han om bistand i en veldig tidlig fase ved brann i Gudvangatunnelen og Flenjatunnelen under utrykking. Dette fordi at Bergen og Voss kan komme inn fra Gudvangasiden. Han ber også om bistand ved branner fra Lærdal. Brannsjefen ber 110-sentralen om at Voss, Bergen og Lærdal rykker ut under utrykning. Samtidig ønsker han at Årdal skal øke beredskapen.
Aurland brannvern rykker inn i tunnelen med en mannskapsbil, tankbil og røykdykkerbil med til sammen ni mann inklusive brannsjefen.

Slokkeinnsats
Ca. 50 meter før brannstedet møtte brannvernet røyk som var i halve tunneltverrsnittet. Brannsjefen ga beskjed om slokking av vogntoget og samtidig røykdykkerinnsats for å se om det var folk i de to bilene som hadde nødlyset på. Forholdene på stedet gjorde informasjonsinnhenting vanskelig da verken lyset i tunnelen eller sambandet fungerte. Brannvernet brukte enfrekvent redningskanal mellom røykdykkerleder og brannsjef. Brannsjefen brukte mobil som eneste samband til 110-sentralen i Bergen og 112 i Florø. Gilje hadde kontakt med Bergen og Voss under utrykning og med politi på Flåmssida. Dette fungerte bra.
KL 12.30 meldte brannsjefen at de var framme og så brannen. Han hoppet ut og tok ut brannslokningsapparat for å markere brannstedet. Det var en vanlig vogntogbrann slik at slokkingen gikk raskt og effektivt.

Livreddende innsats
Da den verste varmen var slått ned startet tre røykdykkere med evakuering av menneskene i de to nærmeste bilene. De ble plassert i røykdykkerbilen og kjørt ut i friluft. Til sammen fikk mannskapene hentet ut 10-15 personer, to hunder og en kanin i første omgang.

Rygget inn
Med fire røykdykkere i bilen, som alle hadde masker på, rygget de røykdykkerbilene inn i den røykfylte delen av tunnelen fordi de forsto etter hvert at det kunne være langt flere i tunnelen. Innsatsordren var livreddende innsats. Ca. 500 meter inn i den røykfylte delen av tunnelen så de biler som sto på kryss og tvers. Bilene hadde både krasjet med hverandre og tunnelveggen. 
– Vi fikk ut alle personene i bilene, i tillegg til at vi måtte dytte fem biler med håndmakt for å komme videre i tunnelen. Nøklene var tatt ut og rattlåsene var på så dette ble en tung og krevende arbeidsoppgave. Vi fikk ut alle personene i bilene sier Sørensen. 
Mange ringte inn til 110-sentralen og fortalt at de ikke kom ut. Denne beskjeden ble straks gitt til røykdykkerleder. 110 ga beskjed klokka 13.44 om at det var en buss med 30 personer inne i tunnelen. Brannsjefen fikk kontakt med sjåføren som ble reddet ut og han sa at passasjerene var gått i retning Gudvangen. Brannsjefen ga beskjed til røykdykkerleder at nå var 30 passasjerer og to barn som var kommet vekk fra foreldra samt andre som ikke var i bilene, inne i tunnelen.

30 personer ved åtte kilometer
Søket fortsatte i dårlig sikt og med et samband som virket til og fra. 
– Vi hadde fått beskjed om at det ved åtte kilometer skulle være ca. 30 personer som trengte bistand. Vi brukte nå tre biler i søket og da vi ved ca. 7,5 km fant noen personer ble disse fraktet ut med en pickup. Ved åtte kilometer påtraff vi de savnede og klarte å presse 25 personer inn i røykdykkerbilen. Riktignok måtte vi «ofre» to røykdykkere som måtte stå igjen i tunnelen. Disse hadde minst 30 minutter med luft igjen. De skadelidende ble kjørt ut og overlatt til helsepersonell.

Varabrannsjef Reinhardt Sørensen fungerte som røykdykkerleder og ledet evakuering i røykfylt del. Blant annet ble 30 busspassasjer evakuert ut, 25 av dem i redningsbilen

Hentet ut 45-50 personer
Kl. 14.28 kunne brannsjef Gilje gi beskjed om at tunnelen var gjennomsøkt og at de ikke hadde funnet flere personer. Mange av røykdykkerne brukte tre luftpakker hver og hadde en samlet innsats på ca. to timer. 
– Vi hadde med oss mineralvann, men det meste av dette ga vi bort til de vi evakuerte ut av tunnelen. Resultatet av dette var at røykdykkerne fikk i seg alt for lite væske, noe jeg kjente godt på kroppen i etterkant, sier Sørensen.

Problemer med brannventilasjonen
Bekymringsmeldinger fra både 110-sentralen og fra røykdykkerne om at ikke brannventilasjonen fungerte tilfredsstillende, bekymret Gilje. Lærdal forsøkte å kjøre brannventilasjonen manuelt fra et styreskap utenfor tunnelåpningen, men dette fungerte imidlertid ikke da de oppdager at systemet ikke står i manuell styring. Dette til tross for at nødstyrepanelet skal ha den største prioritet og skal kunne overstyre all annen styring fra VTS.
– Det virket som at noen av viftene ikke fungerte slik at systemet ikke klarte å dytte branngassene ut. Vi påtraff flere «felt» med røyk eller røykpropper i tunnelen. Enkelte plasser kom litt røyk andre vegen.
Kl. 14:04 melder VTS-Lærdal om at viftekapasiteten hadde gått ned til 0,8 m/s på grunn av åpning av flere brannskap i tunnelen. 
– Dette er mildt sagt betenkelig, sier Gilje. At viftenes kapasitet blir redusert fra over 3 m/s til 0,8 m/s når noen åpner et brannskap var ukjent for meg og hva er for øvrig hensikten med det, undrer Gilje. En velfungerende brannventilasjon er kanskje det viktigste verktøyet vi har under en tunnelbrann, både for å bedre sikten, blåse ut og tynne ut branngassene.

Kabler i taket
Kablene som gikk i tunneltaket skulle ivareta både strømforsyning og samband. Av naturlige årsaker brant disse kablene tidlig av og skapte problemer for innsatsmannskapene på flere måter. Foruten at sambandet, lys og vifter ikke fungerte gjorde den smeltede plasten veibanen stedvis svært glatt.

Stein raser
Vegger og tak i tunnelen er ikke dekket av et lag med betong, men består av råfjell med stedvis oversprøytet PE-skum. Råfjellet er svært sårbart for oppvarming og det viste seg at det raste stein fra tunneltaket fra brannstedet og 2-300 meter medstrøms. 
– Vi hørte at det raste rundt oss mens vi evakuerte personer. Dette var et moment som ga meg en sikkerhetsmessig bekymring, sier røykdykkerleder Sørensen.

Kunne ikke gjort noe annerledes
– Liknende scenarier er noe vi har øvet mye på, sier brannsjef Gilje. Med 17 vegtunneler med en samlet lengde på 60 km sier det seg selv at vi må ha stort fokus på problematikken. Vi har også fått midler fra vegdirektoratet for å slokke i Geiteryggstunnelen i Hol og Stalheim- og Sivletunnelen i Voss. Disse er 5 km til sammen. I tillegg har kraftselskapet Eco-vasskraft store kraftstasjoner, med tunneler der vi ofte øver. Det er også 13 jernbanetunneler som er registrert som særskilte brannobjekt på Bergensbanen og Flåmsbanen.

– Et av suksesskriteriene i dette tilfelle var at brannen utviklet en forholdsvis lav energi i og med at vogntoget var tomt, sier Gilje. Det hadde blitt et helt annet scenario dersom den var fullastet med brennbare materialer eller i verste fall farlig gods. Det viktigste suksesskriteriet er likevel den innsatsen mannskapene gjorde under innsatsen. Sett i etterkant kan jeg ikke se at vi kunne gjort så mye annerledes. Dette var utvilsomt den største, vanskeligste og mest uoversiktlige hendelsen i min karriere. I alt ble 65 personer innlagt og mottok behandling ved sykehus i Bergen, på Voss, i Førde og i Lærdal. Når man ser på utgangspunktet og resultatet må jeg vel kunne si at det var en svært vellykket innsats, avslutter Gilje. 
 


Medvirkende etater
Aurland brannvesen -13 på Flåmssiden og 3 på Gudvangasiden
Lærdal brannvesen -2 røykdykkere og tre mann utenfor tunnelen
Voss brannvesen -14 mann
Bergen brannvesen -12 mann
Politi
Helse Førde
Sogn og fjordane 110 sentral
Hordaland 110 sentral
Norsk luftambulanse
330 skvadronen
Sivilforsvaret (FIG)
Røde kors


Tunnelen 
11.428 meter lang veitunnel på E16 i Sogn og Fjordane. 
Tunnelen forbinder Gudvangen med Undredalen.
Åpnet i 1991
Er landets nest lengste veitunnel
18 havarinisjer
6 snunisjer
90 vifter
Årsdøgntrafikk på 1650 (2008). 
E16 er en av hovedfartsårene mellom Bergen og Oslo
Ingen rømningsveier

Nyere innlegg
Tidligere innlegg

COMMENTS