Brannen i Gudvangatunnelen

Brannen i Gudvangatunnelen

11. august begynte en buss å brenne i Gudvangatunnelen. Da et vogntog brant i tunnelen i 2013 var katastrofen nær. Denne gangen gikk alt bedre. Riktig ventilasjonsstyring og god kommunikasjon var suksessfaktorer.

– Alt gikk bedre denne gangen

Etter brannen pekte Statens Havarikommisjon på flere faktorer som burde forbedres. Trafikktelling, muligheter for kommunikasjon med trafikantene og ventilasjonsstyring avhengig av brannens plassering, var tre hovedelementer i kritikken.
Alarmen kom inn klokka 13.16 om brann i en turistbuss ca 500 meter inne i tunnelen fra Flåm. Brannsjef Reinhardt Sørensen var fagleder brann og rykket rett ut til tunnelen. Han var framme klokka 13.27. Underveis ba han om utvarsling av Lærdal, Voss og Bergen brannvesen. 
Ventilasjonen går mot Flåm når brannen starter, men blir automatisk snudd når brannslokkingsapparat blir fjernet. Personer på utsiden av tunnelen ga brannvesenet beskjed om at brannen var slokket, fordi det hadde sluttet å komme røyk ut av tunnelen på Flåmsida. 
– Jeg kjørte derfor innover og kunne etter 250 meter se en buss i full fyr. På vei inn fikk jeg melding over nødnett om at det befant seg personer i biler i tunnelen og mitt fokus var å få oversikt og redde ut disse, sier Sørensen.

Snudde ventilasjonen

Mannskaper fra Aurland brannvern kom raskt inn i tunnelen og man startet å etablere utlegg for å slokke bussen. Samtidig prøvde man å ta seg forbi bussen for å se om det var personer og biler bak denne, men det viste seg umulig.
    –    Røyken var helt tett bak bussen og det begynte å rase fra tunneltaket. Jeg prøvde å rope for å få kontakt, men fikk ikke svar. Vi hadde nå fått melding om en bil ca 500 meter bak bussen samtidig som VTS meldte at temperaturen steg raskt bak bussen. Dermed tok jeg avgjørelsen om at vi måtte snu ventilasjonen mot Flåmsiden, sier brannsjefen.
Klokka 13.51 ble ventilasjonen snudd og seks minutter senere kunne man se store mengder røyk som kom ut på Flåmsiden. I forkant av at dette hadde brannsjefen bekreftet at alle mannskaper trakk seg ut av tunnelen. 
Røyken fra brannen hadde trukket ca 6 km innover i tunnelen i retning Gudvangen da ventilasjonen ble snudd. 
Voss brannvern med 10 mann rykket ut ca klokka 13.30 og kunne ca 14.01 melde at de var ved tunnelåpningen på Gudvangensiden. 
    –    Med nødnettet hadde jeg mulighet til å lytte og kommunisere med Voss slik at de visste at ventilasjonen var snudd og at de kunne kjøre inn. Jeg hadde også direkte kontakt med utrykningsleder Dolve på mobiltelefon.
Da mannskaper fra Voss kom inn til 10,5 km merke i tunnelen fant de fem personer som satt i biler.  
    –    Vi visste at det var fem personer der, men ut over dette visste vi ikke så mye. Du vet jo aldri helt sikkert hva som venter deg, men det hjelper å ha vært med på dette noen ganger tidligere, uttalte Bjørn Dolve i Voss Brannvern til Avisa Hardanger. Han var utrykningsleder for et lag med han selv, en sjåfør og tre røykdykkere.
På vei innover i tunnelen tok de seg forsiktig fram. Etter hvert som de nærmet seg røykproppen tok de på seg masker med partikkelfilter.
    –    Vi kom først fram til en buss som sto med nødblinker på. Bussen var tom for passasjerer, men sjåføren satt der. Deretter kom vi til et vogntog med en sjåfør, og sjåføren fra den brennende bussen. Foran disse sto en personbil med campingvogn og to personer inni. Alle hadde lukket seg inne i bilene og fått instruksjoner over telefonen om hvordan de best kunne takle situasjonen. Dolve og laget tok med seg tre personer ut, og deretter ble en ambulanse sendt inn for å hente ut resten.
 

Stein raste fra taket
Deretter rygget brannmannskapene seg inn igjen, slokket brannen og trakk seg ut igjen. Klokka 15.26 meldte Dolve at brannen var slokket.
På spørsmål fra Avisa Hardanger om hva som er farligst med et slikt oppdrag, svarer Dolve:
    –    Vi er vant med at sikta er dårlig, og at vi må passe på å ha nok frisk luft. Arbeidet er tungt og kan være uoversiktlig. Hovedprioritet er å redde folk ut, og deretter slokke. Men i denne brannen var det også et moment at materiell fra taket falt ned. Betong hadde ramla ned, og steinblokker datt ned på grunn av varmen. Da må vi tenke ekstra nøye på hvordan vi går fram, og på sikkerheten til mannskapene. Derfor hadde jeg ikke lyst til å ha de inne ved brannområdet så lenge. Det ble å slokke og deretter komme seg ut, fortalte beredskapsleder Bjørn Dolve i Voss Brannvern.
Suksessfaktorer
Reinhardt Sørensen var inne og reddet ut personer som røykdykkerleder i brannen i 2013. Denne gangen var han befal. Han tok beslutningen om å snu ventilasjonen, men det var ikke bare lett.
    –    Det er alltid usikkerhet om hvor folk kan befinne seg ved en slik brann så man skal være 100 prosent sikker før man tar beslutningen om å snu ventilasjonen. Men målet med innsatsen var å redde ut mennesker og da måtte vi få snudd ventilasjonen for å redde de menneskene vi visste var bak bussen. 
Brannsjefen er klar på hva som gjorde situasjonen bedre denne gang enn i 2013.
    –    Ventilasjonen fungerte mye bedre enn forrige gang og vi fikk snudd røyken raskt og ventilert ut tunnelen. 
    –    Nødnettet var til stor hjelp. Det er ikke satt i drift ennå hos oss, men vi har terminalene i bilene og kunne bruke disse til å kommunisere. Det gjorde at vi kunne samkjøre innsatsen mellom Aurland og Voss, noe vi ikke kunne tidligere.
    –    Ko fungerte bra. Det satt vi raskt på Flåmsida med politi og helse og samarbeidet var veldig bra. 

Ønsker øvelsesmuligheter

Aurland brannvesen har siden brannen i 2013 fått tunnelvifte og tilskudd til tankbil. Sørensen roser samarbeidet med Vegvesenet. 
    –    Vegvesenet har gjort mange tiltak som var nyttige i denne brannen. Det jeg kan ønske meg videre er muligheten for brannfolk til å kunne trene tunnelbranner og spesielt ventilasjonsstyring som er avgjørende for utfallet. Vi kommer i overskuelig framtid til å ha mange ettløpstunneler med potensiale for branner så vi må gis mulighet til å trene på dette og utveksle erfaringer. I tillegg vil jeg ønske at vi fikk nødnett også i de kortere tunnelene. Nå er det bare 4 av våre 17 tunneler som får nødnett. 
Reinhardt Sørensen vil også understreke betydningen av godt samarbeid med nabobrannvesen og 110-sentralen.
– Å vite at man får hjelp så raskt som mulig fra folk som kjenner problematikken med tunneler er betryggende. Her er våre naboer og Bergen gode å ha. I tillegg fungerte 110-sentralen bra med god informasjon, avslutter Sørensen.  
 

COMMENTS