Bruk av Nødnett i Redningstjenesten

Bruk av Nødnett i Redningstjenesten

Hovedredningssentralen har utarbeidet et dokument som i korthet beskriver hvordan nødnettbruk skal organiseres i hendelse tilknyttet redningstjenesten. Dokumentet må sees på som et temporært dokument til bruk i overgangsperioden frem til Nærpolitireformen er gjennomført og alle nødetatene har reprogrammert sine terminaler og kontrollrom.

Nødnett og sjøhendelser
Hovedregel: Aksjonssamband i enhver sjø/vann hendelser er maritim kanal 16. Internasjonalt reglement regulerer bruk av maritimt radiosamband som primært samband i sjøhendelser. Koordinering og ledelse på sjø skal primært skje gjennom maritimt samband. Nødnett er et støttesamband for sjøressurser som har dette ombord for å kunne kommunisere med landressurser. Redningsskøytene, Kystvaktfartøyene og båter fra nødetatene og frivillige har nødnett om bord. Privat og kommersielle fartøy som deltar i aksjon har ikke nødnett.

Hendelser i overgangen mellom land og sjø kan være spesielt krevende, både på grunn av sambandskrav og koordineringsansvaret. HRS er ansvarlig for å sikre god samhandling på tvers av de to primære sambandsnettene.

Tillemping/bruk av nødnett kan benyttes i hendelser som faller inn i kategori under såfremt ikke det kan bli aktuelt å benytte frivillige mannskap – da skal SAR TG benyttes.

  • «kaikanten» 
  • fall fra brygge/bil utfor kai 
  • «i fjæresteinene» 
  • drukningsulykker fra badestrand/svaberg Kommer viktig operativ informasjon først i nødnett, skal informasjon umiddelbart formidles ut på kanal 16 direkte. 
  • gjelder enheter som har både nødnett og maritimt samband. HRS koordinerer all redningstjeneste til sjøs herunder også bruk av nødnett samband

Varsling
En førstemelding som indikerer at nødstedt har behov for hjelp, men ikke er i umiddelbar fare, gir tid til å rådføre seg med øvrige nødetater og/eller Hovedredningssentral før man kaller ut egne ressurser. I slike tilfeller har man som regel tid til å avklare koordineringsansvar, ressurstilgang/ressursbehov og plan for kommunikasjon.

En førstemelding som derimot tilsier at en alvorlig ulykke har skjedd eller indikerer overhengende fare i forbindelse med en hendelse (f.eks. kantring av båt) vil nødvendigvis kreve rask utalarmering av ressurser. I nødsammenheng bli det ofte referert til begrepet; “å trykke på den store røde knappen”, hvor nødsentralene og HRS primært har fokus på rask utalarmering av relevante ressurser. For å sikre at alle relevante ressurser blir varslet uten unødvendig tap av tid, krever det at mottager av førstemeldingen parallelt med utalarmering av egne ressurser også prioriterer varsling av øvrige nødetater og HRS. Her vil avklaring om koordineringsansvar, samkjøring av ressursbehov og kommunikasjon bli avklart i fellesskap. Faste rutiner for varsling som trippelvarsling (godt etablert) eller SAR-varsling vil være avgjørende for hurtig koordinert innsats.

Oppsummert vil varsling i forbindelse med en søk- og redningsaksjon innebære at etat som mottar førstemelding gjennomfører:

  • SAR-varsling (nødetater + Hovedredningssentral) 
  • Avtaler hvem som koordinerer og plan for kommunikasjon 
  • Behov for ressurser (hvem sender hva) 
  • Utalarmering av redningsressurser ved alvorlighetsgrad “nød” vil nødvendigvis bli gjennomført parallelt med SAR varsling.

COMMENTS